Uteskole - eksempler fra Danmark

Begrepet uteskole forbinder jeg som oftest med når spesielt barneskoleelever, men også ungdomsskoleelever, har skole ute. Selv liker jeg bedre begrepet uteundervisning, men det er kanskje fordi jeg jobber med videregående trinn?

Uansett, lesere av bloggen etterspør konkrete eksempler, nært til læreplanen. Dette forskningsprosjektet viser til noen eksempler, fra ulike fag (språk, mattematikk og naturfag) - men de er på grunnskolenivå. Likevel kan det være noe å hente for videregående lærere også. 

Ta en titt:

http://www.viauc.com/projects/inandout/materials/Pages/practical%20exercises.aspx

Hvordan skal lærer'n planlegge uteundervisning?

Våren er en kjempe fin tid å gå ut på - og det kan vel være godt å få en pause fra eksamen?

Det er et kjent prinsipp når det gjelder uteundervisning at opplegget blir delt inn i tre ulike deler; forarbeid, gjennomføring og etterarbeid.

I dag blogger jeg om forarbeidet og hva en lærer bør huske på i planleggingsfasen og hva elevene skal forberede seg på før de går ut. Lærerens planlegging av uteundervisning kan være krevende. Derfor vil jeg komme med noen tips. Rekkefølgen kan endres.

Hva skal opplegget inneholde av fag?
Spesielt fokus på når dere er ute, men også ha en plan på hva forarbeidet og etterarbeidet skal inneholde.

Hvilke aktiviteter skal elevene gjøre?
De er viktig at de GJØR noe ute og skaper seg egne erfaringer. Det viser seg at gruppearbeid er fint ute fordi da passer de på hverandre og bruker hverandre som sparrepartnere. For- og etterarbeidet kan til gjengeld være individuelt (hvis du har hatt mange gruppearbeider så blir elevene litt lei det - spesielt når det kommer til vurdering).

Hva slags feltutstyr må du som lærer huske å ha med? Hva skal elevene ha med selv?
Elevene trenger å vite om det blir bål og om de kan ha med bålmat, for eksempel. Liggeunderlag osv for å gjøre det komfortabelt er viktig. Husk fyrstikker og kniver hvis du planlegger bål. Hvilke utstyr trenger du ha med som er viktig for læringen? Hov? Avispapir for å samle arter? Geigerteller? Er det nok batterikapasitet på geigertelleren (eller andre nødvendige duppeditter avhengig av strøm).

Dette punktet synes for meg å være der mye av tiden går bort. Det er mye å huske på - og du må være effektiv - og fleksibel!

Hvor skal dere være?
Lokalitet er viktig - er dette et egnet lærings'rom' for det tema dere skal igjennom? Er det plass til alle får sitte rundt bålet? Til at alle får se, oppleve og ta på? Dette innebærer at du må besøke området dere skal i, gjerne mer enn en gang - legg søndagsturen dit!

Elevene må få vite under forarbeidet HVA de skal gjøre, HVORDAN, HVORFOR og HVOR!
I tillegg, hvis elevene skal bruke feltutstyr ute, kan det være en idè at de får prøve det i forarbeidet også.

Heilo er en morsom fugl i fjellet - i mange områder er det stor sannsynlighet for å treffe på eller høre den :-)

Orion og Hofstein skrev en artikkel i 1994. Spesielt intressant synes jeg deres beskrivelse av hva et forarbeid bør inneholde. De snakker om tre aspekter:

Kanskje ser dere bukkeblad ved en innsjø/på myra?

1) Kognitive aspekter
Elevene forbereder seg i teoretisk for dagen ute. Hva vil
de møte av begreper og materiale? For eksempel, skal dere se på ulike arter i et spesielt habitat så kan et artskart være til hjelp. Da finner du feks bilder av 6 plantearter som du vet finnes ved/i den myra dere skal til.

2) Geografiske aspekter
Dette kan være seg kart eller film over området dere skal til (eller lignende områder). Det er viktig at elevene får et bilde av hva som møter dem.

3) Ytre aspekter

Slik som timeplan og værprognoser. Og hva elevene skal ha med seg.

Sluttord
Det er ikke slik at dette skal følges slavisk, noen ganger passer det å være mer faglig induktiv - men kanskje at du da gir mer detaljert informasjon på andre aspekter. Uterommet kan virke ukjent og utrygt for mange - derfor gi elevene den informasjonen nødvendig for å skape trygghetsfølelse! Noen vil kanskje behøve mer enn andre. Husk også: Ja det krever endel planlegging, men ettersom du og elevene blir vant med å være ute så vil ting gå litt lettere. En ny arbeidsform vil utvikle seg, observasjonsevnene, samarbeidsevner, evner til å utforske og stille spørsmål, samt bygge relasjoner. 

Ulike måsearter er man sikra å se på stranda - her er det en som er litt utenfor foreldrenes varetekt!

Fra et tall i statistikken til et menneske i handling

Nestleder i SU, Ingrid Kvale Kiran, har skrevet et innlegg på NRK sin ytring. Link her!

Hun kritiserer osloskolen for å ha et fokus på tall og nasjonale prøver og hun ser seg selv som et svakt tall i denne statistikken.

Det er et interessant og relevant innlegg. Det jeg bet meg merke i var hennes punktliste av løsninger. Hun avslutter siste punkt med ... 'mer praktisk undervisning'. Jeg lurer på: Hva er egentlig praktisk undervisning. Joda, utdanningsforskere har sin definisjon, men jeg er ute etter hva Kiran tenker er praktisk undervisning. Er det forsøk på labben - er det lærerike dataspill - er det å jobbe sammen i grupper - er det å bevege kroppen - eller kan det være å bygge utedo?

Hvis du er lærer/lærerstudent - hvordan ville du ha lagt opp til praktisk undervisnning?

Hvis du er elev - hvordan praktisk undervisning vil du ha? Hva vil du gjøre?

Hvis du er i annet arbeid - vil du ha en mer praktisk hverdag du også?

Hvis du er forelder - hva kan du gjøre for at barna dine får praktiske innslag på fritida?

Undertegnede på kveitefiske ved Kvaløya i Troms. Det var dårlig 'haill' den dagen så ingen fangst!

Det å skaffe mat er alle arters nest viktigste oppgave - slik at vi kan vokse oss store nok til å bli kjønnsmodne og deretter begynne å produsere avkom (som er den viktigste oppgaven). Litt søgt, men kanskje er det en biologisk lengsel etter å skaffe mat/være i naturen vi higer etter når vi sier at vi ønsker en praktisk undervisning/hverdag? Kanskje bør det rett og slett innføres et læreplanmål som handler om å skaffe seg mat enten ved fiske, sanking av bær, sopp og spiselige vekster? Det er lov å drømme, er det ikke :-)

Praktiske ferdigheter i skolen - nei takk!

Påskeferien er over og det er tilbake foran skjermen igjen. I påska har skjermtid blitt erstatta med praktisk arbeid.

Du skjønner, jeg driver å bygger utedo. Jeg har fått mye hjelp, heldigvis, men jeg har også måtte ha funni ut av ting sjæl. Godt det bare er en utedo så jeg kan prøve og feile - for det er lenge siden jeg bygde krakk på sløyden!

Utdanning innebærer grovt sett at elever får med seg ei kunnskapspakke til nytte for fremtidie valg og avgjørelser. Andre øvrige makter har allerede bestemt hva denne pakka skal inneholde. Overraskende nok, å bygge utedo ser  ikke til å være inkludert i denne kunnskapspakka...

Derimot skal VG1 SSP eleven (tilfeldig valgte kompetansemål fra norsk, samfunnsfag, engelsk, matematikk, og naturfag):


- tolke og vurdere sammenhengen mellom innhold, form og formål i sammensatte tekster

- analysere omfanget av ulike former for kriminalitet og overgrep og drøfte korleis slike handlingar kan førebyggjast, og korleis rettsstaten fungerer

- drøfte ulike typer engelskspråklige litterære tekster fra ulike deler av verden

- drøfte kombinatoriske problemer knyttet til ordnede utvalg med og uten tilbakelegging og uordnede utvalg uten tilbakelegging, og bruke dette til å utlede regler for beregning av sannsynlighet

- forklare hva redoksreaksjoner er, gjøre forsøk med forbrenning, galvanisk element og elektrolyse og gjøre greie for resultatene


Som jeg nevnte over har jeg fått hjelp, ikke bare med utedoen, men med mye praktisk arbeid. Mine foreldre lot meg sage og spikre, de lot meg fikse sykkelen sjæl, mekke, spikke, finne løsninger.. Dette støtter oppunder forskning som sier at sosial bakgrunn har mye å si for hva kunnskapspakka inneholder!

Heldig er jeg som er vokst opp i arbeiderklassen!. Da har jeg iallefall fått noe innsikt i utedobygging - og ikke bare lært å tolke, drøfte, analyse og forklare!

Jeg har fått mye hjelp av pappa og tantebarn Eirik som går på tømrerlinja

..kledning gjør mye..

..og med hjelp av samboern så fikk vi døra og ei provisorisk trapp på plass i påska!

Hva gjør en lærer god - lektorstudentene svarer!

Hva er en god lærer? Det er et spørsmål mange stiller seg. Elever, foreldre, lærerutdannere, lærerstudenter, utdanningsforskere, politikere, andre lærere, ledelse med mer.

Rammeplanen for PPU deler lærerkompetansene inn i tre grupper; kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Disse gruppene overlapper hverandre i stor grad. Satt veldig på spissen så kan det sies at kanditaten må ha med seg en teoretisk ballast, en praktisk ballast og en kreativitets- og 'relasjonsbyggings'ballast til praksis.

På bildet ser dere hva førsteårs- lektorstudenter ser på som viktige egenskaper de mener en lærer bør ha og hva de bør kunne. Det interessante her er at kun et av punktene går direkte på teoretisk kunnskap (faglig sterk). De øvrige punktene studentene har satt opp, vil jeg si, går under generell kompetanse. Omsorgsfull, hengiven, presis, interessert/blid og hyggelig. Noen går på ferdigheter slik som variert undervisning, forberedt og god formidler.

Store ressurser er satt i verks til å videre-og etterutdanne lærere (noe med regjeringsskifte mon tro?). Mye av videreutdanningen går på fag, eks mattematikk. Hvor mye av ressursene går egentlig på utvikle læreren som rollemodell? Som en god formidler? En som gir gode tilbakemeldinger? En som har en variert undervisning? En som tilpasser opplæringa?

Kanskje fordi at jeg jobber mest med lærere på videregående og ungdomsskole, men jeg opplever sjelden at lærere ikke har den faglige tyngden. Selvfølgelig, et fag som naturfag inneholder jo deler fra biologi, økologi, fysikk og kjemi +++. Alle er ikke like flink i alle delene, slik at her kan det være rom for etter- og videreutdanning i realfag. Likevel er jeg enig med lektorstudentene, det som gjør en lærer god er de didaktiske og pedagogiske egenskapene, de medmenneskelige egenskapene, de kreative egenskapene. Er det nok tilbud for utvikling og fokus på disse egenskapene etter PPU?

Observasjon, en ferdighet som er i ferd med å forsvinne fra naturfaget?

På fredag er det solformørkelse - jeg har alliert meg med en naturfagklasse VG1 og skal ut å se på fenomenet. På wikipedia står det at solformørkelse er regnet som et av de mest spektakulære naturfenomen.

Hva er et naturfenomen? Jeg tolker det som at det er noe spesielt, et fenomen, som skjer i naturen av naturen. Naturfenomener er rundt oss hele tiden - vi må bare velge å se de. 

Selv om ordet fenomen gir assosiasjoner til noe dødt, så må nok kontakten med 'ville dyr' være det fenomenet som har gitt meg mest (Jf. biophilia-hypotesen til E.O.Wilson). Det er grunn til at de fleste mennesker er glade i dyr og det levende.

Det handler litt om hva naturfenomener symboliserer (eller hva vi assosierer med et naturfenomen). En solformørkelse gir oss tanker mot noe større enn oss selv. Vi er tross alt ganske små på denne jorda! Akkurat nå er vipe viktig for meg, og synet av 3-4 viper nede på jordet på fredag gjorde meg så glad.

Men for å kunne kjenne til hva arter og naturfenomener 'symboliserer' må vi lære om dem. Vi må lære å observere fenomene rundt oss i et helhetlig bildet. Det er en annen form for læring, inspirert av John Dewey. Elevene må lære gjennom å observere det som skjer rundt oss og ikke bare la fenomene 'gli' umerket forbi. Ikke la vipa bare fly forbi uten å bruke litt til på se hvordan den beveger seg, hvordan den ser ut, hva den gjør, hvorfor er den akkurat her, hvordan kan den lage en sånn lyd, hvordan kan egentlig fugler fly, har fugler de samme organene som pattedyr.. Fenomenet 'vipe' er uendelig.

To forskere på naturfagsenteret, Merethe Frøyland og Kari Beate Remmen, har jobbet med observasjon i forbindelse med geofag. Istedet for å lære bergrunnsarter så har elevene startet læringen med å lære om de tre store hovedgruppene og satt beskrivende 'symboler' som elevene skal se etter. 

Sedimentære bergarter = lag på lag
Magmatiske bergarter = prikker
Metamorfe bergarter = striper

Det at en bergart er lag på lag kan si oss alt om prosessen. Lag på lag får en mening bak, blir et symbol for noe større. 

Å observere og reflektere kan vi finne implisitt igjen i forskerspiren. Men forskerspiren står der, øverst på læreplanen, uten noe innhold. Den forteller hvordan elevene kan/bør/skal jobbe. Det er ikke lett å fylle forskerspiren inn med kompetansemålene presentert under (VG1). Få av disse krever observasjon og refleksjon, men de krever pugging.. og hva symboliserer pugging? En puggeskole støtter kanskje oppunder oppfatningen til den noe radikale hjerneforskeren M. Bergstrøm (finsk) som hevder at elever er de siste slavene igjen i Vesten.. (men det er kanskje en smule i overkant, eller?).

Test til leseren: Bare ved å se på den, beskrive den - hva kan du si om reinen?

Godt nytt år! :-)

Nå er det tilbake til hverdagen, eller er du kanskje så heldig at du ikke begynner før mandag?

Sammen med en kollega skal jeg ha en forelesning om Dewey på mandag og derfor må dagen i dag brukes til forberedelser.

Ikke unaturlig er Dewey særs relevant når det gjelder uteundervisning [i naturfag]. Likevel er det ikke alltid like lett å plukke ut hva som egentlig er relevant, eller heller hva som ikke er relevant! Han skriver omfattende om mye. Alt fra demokrati, kunst, hvordan Darwin påvirker filosofien, utdanning, læring, lærerrollen, samfunnet, yrkesfag, arbeiderklassen, teori og praksis... Det som kjennetegner hans tenkning er hans både-og filosofi, sett i motsetning til enten eller. Ikke enten teori eller praksis, men både teori og praksis for eksempel.  
 

Det mest sentrale når det gjelder uteundervisning og Dewey, er trolig hans filosofi på læring og utdanning, spesielt erfaringslæring. Dette er nok et begrep du har vært borti tidligere, men hva betyr det egentlig, læring gjennom erfaring. Erfaringer skjer hele tiden fordi det er konstant interaksjon mellom deg og omgivelsene rundt. Vi er stadig i bevegelse. Likevel, mente Dewey, så må erfaringene være reflekterte erfaringer før vi kan lære av dem. Han sa videre at det er mulig å være effektiv i en handling, uten å ha en bevisst erfaring. Det er fordi handlinger kan være, og ofte er, automatiserte. Vi må reflektere over handlingen for å fa en bevisst erfaring.

Det er blant annet dette som danner bakgrunnen for 'Learning by doing - and reflection'

Dewey har hatt stor innflytelse på utdanningsfilosofien - og jeg mener det er viktig for lærere å reflektere over Deweys ord, selv om det ikke alltid er like lett å sette det ut i handling, slik som Dewey hadde ønsket.

Give the pupils something to do, not something to learn; and the doing is of such a nature as to demand thinking; learning naturally results.