En verden i ubalanse, en verden uten natur.

Hva er egentlig natur?

Noen ganger føles det ut som jeg ‘trer inn’ i naturen. Men for å tre inn i noe må jeg gå fra noe annet. Så hva er det egentlig jeg går i fra og hva er det jeg egentlig trer inn i? Når jeg ‘trer inn’ i naturen så er jeg i møte med noe. Jeg er i møte arter som trær, planter, insekter, fugl og pattedyr. Jeg er også i møte med sola, farger på himmelen, stjerner, steiner, sand, jord, vind og snø. 

Hva er det vi går i fra? Jeg går i fra huset der jeg bor. Andre mennesker, sofa og stuebord, tv, musikk, internett, bilder på veggen (gjerne av natur), potteplanter, vannklosett og sko med hæl. 

Til stadighet ser vi i media at naturen har positivt effekter på oss mennesker både psykisk og fysisk. Det er kanskje ikke fordi vi trer inn i noe spesielt, men vi trer i fra noe. I dagens samfunn vil jeg tro at all bevegelse er positivt fordi vi sitter altfor mye. Videre, så blir vi mennesker stadig minnet på alt vi skal gjøre når vi er hjemme. Vi tenker på hvor morsomt andre har det (i hvert fall på facebook) og hvor kjedelig jeg har det (som sitter i sofaen). Jeg glemmer selvfølgelig å tenke at de andre må også sitte med en dings som har internettforbindelse for å legge ut noe på facebook – så kanskje de kjeder seg de også? 

Jeg har erfart når jeg har tredd inn i naturen at den er skremmende og ugjestmild. Men jeg har med mobiltelefonen, for den gjør det trygt, fordi jeg kan varsle hvis det skjer noe. Å tre inn i naturen, selv med mobiltelefonen, gjør på mange måter at jeg føler meg liten og ubetydelig. Akkurat som den sier: 'Det spiller ingen rolle at du kjeder deg Elisabeth'. Naturen blir som en overmakt, en kraft og en som skal lage balanse i verden. Menneskeheten ønsker på mange måter også å være en overmakt, men mangler kanskje denne kraften vi snakker om i forbindelse med naturen og det er vi som menneskehet, som skaper ubalanse i verden. Legger vi skylden for ubalansen på oss selv får vi en makt som kan gi håp til at vi kan gjøre en forskjell, eller skyldfølelse for at vi ikke klarer å gjøre en forskjell. På andre siden hvis det er naturen som skaper denne ubalansen, så kan ikke vi som menneskehet prøve å gjenskape balansen. Da har vi mistet makten til å kontrollere. 

Det jeg prøver å si er vel at i utgangspunktet er alt natur, og derfor ikke et klart skille mellom natur og menneskehet eller mellom natur eller hjemmet. Likevel, så er det en subjektivt følelse at jeg trer inn i naturen og går fra noe annet. Alt føles ikke som natur. Men det har kanskje noe med kultur å gjøre – hva som er natur og hva som ikke er natur?

Hva er det elever trer i fra og trer inn i?

Elevene trer i fra klasserommet. Klasserommet har sin struktur, klassen sitt hierarki og faget sin mening. Ironisk nok gjør denne meningen seg best gjeldene i klasserommet, og kan derfor være mindre nyttig i verden utenfor. Ved å tre inn i naturen (som vil si gå fra klasserommet) så gjør vi noe med strukturen, hierarkiet og fagets mening. Uteundervisning tar bokstavelig talt vekk alle veggene, noe som er ganske voldsomt, egentlig! Klassen er sannsynligvis ikke er vant med å være ute, og hvert fall ikke som klasse! Det skaper utfordringer og usikkerhet, for læreren, faget og elevene.

Likevel synes elevene det er godt å tre vekk fra klasserommet (viser min og andres forskning). De får lufta hjernen. Det vil si at uteundervisning ikke trenger å være i naturen for at elevene får lufta hjernen. Kanskje kan vi begynne med å bare fjerne noen vegger. Uteundervisning i skolegården kan være et enkelt steg. Her møter de de fysiske elementene først (himmelen, stein, sand, vind, sol, snø osv.). 

Det andre steget kan være å fjerne alle veggene helt, men likevel kunne være i umiddelbar nærhet til menneskelig bebyggelse og typisk menneskelig aktivitet. For eksempel at elevene får oppleve jordbruk. Elevene vil kun være i møte med en knippe arter (selektert av mennesker for menneskelig bruk).

Men for at elevene skal tre inn i naturen på ordentlig, så bør alle vegger fjernes, og elevene være i møte med et mangfold av arter (trær, planter, dyr og insekter) og de fysiske elementene. Menneskelig bebyggelse bør være på et minimum. 

Elevene trer i fra er et så stort element i deres hverdag som er klasserommet. Å tre ut og møte verden utenfor uavhengig av grad av natur, kan i alle fall bidra til luft i hjernen. For meg høres det vanskelig ut å lære noe når hjernen blir kvalt.

Historien om Ola

'Ola', elev ved Ask videregående skole, liker ikke å ha uteundervisning. Det er slitsomt, kjedelig, bortkasta og unødvendig. 'Hvorfor være ute når jeg kan være inne?'

Ola er ikke aleine. 

Det er mye dødtid.

Det er kaldt...

Det er rett og slett ikke sånn læring skal være på den videregående skole !!

Så hva er egentlig poenget?

Argumentene FOR uteundervisning er uttalige. De blir bare litt meningsløse når motivasjonen mangler.

De fleste elevene i dag er framtidsretta. De vet hva de vil og hvordan de skal gjøre det. For å nå målet må de følge skolens normer og regler, og samfunnets forventninger. 

'Å drive å være ute er no mamma og pappa gjør på fritida si' sier Ola og fortsetter:  De gjør ALT for å få et nytt skrytebilde og fortelle hvor langt de har gått! Laimt ass!

Det er ikke det jeg trenger å vite for å komme opp og frem i livet. 'Jeg skal nemlig bli sivilinginør på NMBU' sier Ola.

Du som leser og jeg, vi er jo glad i naturen, vi har jo alltid vært det. Vi jobber i og med naturen, vi høster fra naturen, vi koser oss, vi higer etter neste topp og neste skrytebilde, vi blir glad når vi opplever en ny art (som furusvermer), når kveldssola gir et spesielt gjennskinn på vannet, når fisken dras opp, vi undres over hvorfor i all verden Torghatten har et høl i seg, hvor stille det er akkurat her jeg er.. Vi irritererer oss over nymotens teknologi (utenom GPS & firhjulstrekkere selvfølgelig), over andre mennesker som ødelegger stillheten og over tapet av enda en fiskekrok..

Naturen i seg selv irriterer Ola. Når foreldrene til Ola drar han med på hytta så tenker han på maskinen han skal bygge som dreper all mygg i en mils omkrets, minst! 'Terminatoren' skal maskinen hete. Han må bare bli siv.ing først!

En stor glede av undertegnede å oppleve for første gang en furusvermer! Den var overraskende SVÆR!

Regn regn regn...

Jeg er i gang med min tredje og siste runde av innsamling av data til PhD'n. I morgen skal vi ut. Med nettbrett. MEN, og et stort MEN, det er meldt uttalige liter med regn og med FLOMVARSEL!!

Det er ikke alltid like enkelt med uteundervisning.

Lærere møter mange utfordringer.

PhD-studenter også... sukk!

Motet holdes likevel oppe, vi får se hvordan dagen blir i morgen. Opplegget skal iallefall være bra, det kan bare hende at deler må flyttes inn. Dette er vel bare enda et bevis på at å bygge bro mellom teori og praksis viser seg å by på mer praktiske utfordringen enn man kanskje skulle håpe.

Heldigvis, for forskningsprosjektet sin del, skal jeg ut med en annen klasse senere i juni. Da MÅ værgudene være på min/vår side :-)

Lær ute! - et forskningsprosjekt om uteundervisning i naturfag på videregående trinn

Uteskole - eksempler fra Danmark

Begrepet uteskole forbinder jeg som oftest med når spesielt barneskoleelever, men også ungdomsskoleelever, har skole ute. Selv liker jeg bedre begrepet uteundervisning, men det er kanskje fordi jeg jobber med videregående trinn?

Uansett, lesere av bloggen etterspør konkrete eksempler, nært til læreplanen. Dette forskningsprosjektet viser til noen eksempler, fra ulike fag (språk, mattematikk og naturfag) - men de er på grunnskolenivå. Likevel kan det være noe å hente for videregående lærere også. 

Ta en titt:

http://www.viauc.com/projects/inandout/materials/Pages/practical%20exercises.aspx

Hvordan skal lærer'n planlegge uteundervisning?

Våren er en kjempe fin tid å gå ut på - og det kan vel være godt å få en pause fra eksamen?

Det er et kjent prinsipp når det gjelder uteundervisning at opplegget blir delt inn i tre ulike deler; forarbeid, gjennomføring og etterarbeid.

I dag blogger jeg om forarbeidet og hva en lærer bør huske på i planleggingsfasen og hva elevene skal forberede seg på før de går ut. Lærerens planlegging av uteundervisning kan være krevende. Derfor vil jeg komme med noen tips. Rekkefølgen kan endres.

Hva skal opplegget inneholde av fag?
Spesielt fokus på når dere er ute, men også ha en plan på hva forarbeidet og etterarbeidet skal inneholde.

Hvilke aktiviteter skal elevene gjøre?
De er viktig at de GJØR noe ute og skaper seg egne erfaringer. Det viser seg at gruppearbeid er fint ute fordi da passer de på hverandre og bruker hverandre som sparrepartnere. For- og etterarbeidet kan til gjengeld være individuelt (hvis du har hatt mange gruppearbeider så blir elevene litt lei det - spesielt når det kommer til vurdering).

Hva slags feltutstyr må du som lærer huske å ha med? Hva skal elevene ha med selv?
Elevene trenger å vite om det blir bål og om de kan ha med bålmat, for eksempel. Liggeunderlag osv for å gjøre det komfortabelt er viktig. Husk fyrstikker og kniver hvis du planlegger bål. Hvilke utstyr trenger du ha med som er viktig for læringen? Hov? Avispapir for å samle arter? Geigerteller? Er det nok batterikapasitet på geigertelleren (eller andre nødvendige duppeditter avhengig av strøm).

Dette punktet synes for meg å være der mye av tiden går bort. Det er mye å huske på - og du må være effektiv - og fleksibel!

Hvor skal dere være?
Lokalitet er viktig - er dette et egnet lærings'rom' for det tema dere skal igjennom? Er det plass til alle får sitte rundt bålet? Til at alle får se, oppleve og ta på? Dette innebærer at du må besøke området dere skal i, gjerne mer enn en gang - legg søndagsturen dit!

Elevene må få vite under forarbeidet HVA de skal gjøre, HVORDAN, HVORFOR og HVOR!
I tillegg, hvis elevene skal bruke feltutstyr ute, kan det være en idè at de får prøve det i forarbeidet også.

Heilo er en morsom fugl i fjellet - i mange områder er det stor sannsynlighet for å treffe på eller høre den :-)

Orion og Hofstein skrev en artikkel i 1994. Spesielt intressant synes jeg deres beskrivelse av hva et forarbeid bør inneholde. De snakker om tre aspekter:

Kanskje ser dere bukkeblad ved en innsjø/på myra?

1) Kognitive aspekter
Elevene forbereder seg i teoretisk for dagen ute. Hva vil
de møte av begreper og materiale? For eksempel, skal dere se på ulike arter i et spesielt habitat så kan et artskart være til hjelp. Da finner du feks bilder av 6 plantearter som du vet finnes ved/i den myra dere skal til.

2) Geografiske aspekter
Dette kan være seg kart eller film over området dere skal til (eller lignende områder). Det er viktig at elevene får et bilde av hva som møter dem.

3) Ytre aspekter

Slik som timeplan og værprognoser. Og hva elevene skal ha med seg.

Sluttord
Det er ikke slik at dette skal følges slavisk, noen ganger passer det å være mer faglig induktiv - men kanskje at du da gir mer detaljert informasjon på andre aspekter. Uterommet kan virke ukjent og utrygt for mange - derfor gi elevene den informasjonen nødvendig for å skape trygghetsfølelse! Noen vil kanskje behøve mer enn andre. Husk også: Ja det krever endel planlegging, men ettersom du og elevene blir vant med å være ute så vil ting gå litt lettere. En ny arbeidsform vil utvikle seg, observasjonsevnene, samarbeidsevner, evner til å utforske og stille spørsmål, samt bygge relasjoner. 

Ulike måsearter er man sikra å se på stranda - her er det en som er litt utenfor foreldrenes varetekt!

Julegavetips

Nå går jeg kanskje utenfor mitt mandat som blogger om uteundervisning, but anyways.. Hvis du leser denne bloggen er du mest sannsynlig glad i naturen. Og hvis du er som meg ligger du kanskje litt, bare litt, etter med julegavekjøping (jeg har andre gode egenskaper....ehm, kremt..). 

Naturvernforbundet, som er den mest seriøse verneorganisasjonen vi har i Norge etter min mening, har kommet med en jubileumsbok. Hør hva folka i Harvest sier: 

JULEGAVE + STØTTE TIL EN GOD SAK
Bøker som gir gode leseropplevelser OG penger til en god sak må være en god julegave. Naturvernforbundet feirer sine 100 år med boka "Naturen svikter aldri". Det er ikke en kjedelig oppramsing av seire og nederlag. Heller ikke en politisk korrekt miljøsak, som fyller leseren med avmakt. Det er en bok om kjærlighet til naturen. Som setter naturvernet i et større perspektiv. Med utdrag fra bøker av Per Petterson, Roy Jacobsen, Lars Saabye Christensen. Dikt av Hans Børli, Terje Tørrisplass, Marte Huke. Nyskrevne bidrag fra Arne Johan Vetlesen m. fl. De fleste bildene har Bård Løken tatt. Det er grunn god nok til å kjøpe boka.
P.S: Harvest har også et bidrag i boka, men inntektene går til Naturvernforbundet.

KJØP BOKA HER

I tillegg har det kommet en bok uteskoledidaktikk som tar for seg alle trinnene. Jeg har ikke lest den enda så kan ikke komme med en vurdering .. Les eller kjøp den HER.

Ut å bål folkens - vi har tid til det før jul!
(derfor det går litt trått med denna julegavekjøpinga mon tro?)

Teknolgi i naturen

Mange som har nærhet til naturen, som jobber i naturen har en litt frastøtende holdning til teknologi. Jeg også til tider - det er godt å komme vekk fra alle disse skjermene som omgir oss til alle døgnets tider (hvor mange timer ila. en hverdag bruker du foran skjermen? - jeg bruker dessverre endel..).

Likevel kan vi ikke se bort ifra at teknologi er nyttige verktøy i uteundervisninga i naturfaglige tema. -- og for elever som vil fortsette innenfor naturforvaltning, arkeologi og skogbruk (osv) så vil håndholdt-teknologi være viktig for registeringer og beregninger ute i felt.

Jeg skal nå fortelle kort et om en uteundervisningsøkt fra en naturbruksskole (litt annen læreplan enn i naturfag og biologi, men husk at jeg kan tegne et 'skjellett' for undervisningen så må dere lærere fylle inn 'musklene' og strukturen for undervisningen). Denne økten kan brukes til kartlære, til registrering av forekomster av alt mulig, til kroppsøving og orientering/natursti - geocaching og androidtelefon kan brukes istedet for GPS.

Tema:
Registrere av dyrespor og dyretegn om vinteren med bruk av GPS

Elevene jobbet i grupper på 3. De fikk i oppgave å registrere dyrespor i snøen. På forhånd hadde de lært kort om hvordan legge inn veipunkt og om sporlogg. Veien fungerte som start og de hadde fått koordinatene på hvor vi skulle samles lenger opp på veien (enkelt samlingspunkt). Elevene gikk på truger, kartla og tok bilder av spor de fant. De skulle rullere på GPS'n og registrere spor hver sin gang.


Smågruppene ble samlet to og to for å overføre loggene til MapSource. Under er et eksempel fra to av gruppene. Her ser vi at den røde gruppen fant tre ulike dyr, men de hadde ikke på sporloggen. Det motsatte med den blå gruppen, hvor de bare hadde langt inn veipunkt men kun beskrevet ekorn og ulv - men de hadde tatt bilder så i avsluttende rapport så fant de ut hva de hadde funnet hvor. Hele klassen avsluttet med at blå gruppe viste oss ulvesporene, noe som var en ganske stor opplevelse for alle. Vi hadde fått tips om ulvesporene på forhånd bare så det er sagt ;-)

Resultatet fra MapSource gir en vurdering av ferdigheten av bruk av GPS til gruppa og hva de måtte trene videre på. Elevene skulle skrive oppgave i økologi hvor blant annet erfaringer fra denne turen var sentral. Kart, dyrespor og forklaringer var viktige elementer. De begrunne hvorfor var det revespor, hvorfor var det elgespor og ikke en forvekslingsart. De måtte beskrive hva de gjorde ute i felt og bearbeiding av data i MapSource.

Elevene så på dette opplegget som lærerikt og følte at de fikk kompetanse i bruk av GPS og spor og sportegn til dyr. I tillegg var jo ulvespor en eksotisk del av det hele så uansett hvilken side av rovdyrdebatten man står på så gjør det noe med oss å se spor etter dem.

Tråkket på tærne!

Virkelig, leste jeg rett?

Nåværende kunnskapsminister (H) kommenterte på twitter det her om uteundervisning (ta med elevene ut) om et blogginnlegg i "Harvest Menneske og naturen" hvor lærer Michael Stilson tok med ‘problembarn’ ut:

”Inspirerende! Men litt mer usikker på læringsfilosofien bak. Alt kan ikke læres i naturen.” 
 
Innlegget fra læreren kan du lese på Harvest


Uteundervisning som er læringssentrert og utført didaktisk godt viser til læring på et høyere nivå sammenlignet med klasseromsundervisning.

Jeg håper og tror at doktorgraden min tilslutt kan bidra til god uteundervisningsdidaktikk! 

- og jeg håper dere kjære lesere fortsetter å følge bloggen min! 

Det gir meg MOTIVASJON og GLEDE til å fortsette - fordi da tenker jeg at det er faktisk ganske mange som interesserer seg for uteundervisning og for natur!