Hvordan skal lærer'n planlegge uteundervisning?

Våren er en kjempe fin tid å gå ut på - og det kan vel være godt å få en pause fra eksamen?

Det er et kjent prinsipp når det gjelder uteundervisning at opplegget blir delt inn i tre ulike deler; forarbeid, gjennomføring og etterarbeid.

I dag blogger jeg om forarbeidet og hva en lærer bør huske på i planleggingsfasen og hva elevene skal forberede seg på før de går ut. Lærerens planlegging av uteundervisning kan være krevende. Derfor vil jeg komme med noen tips. Rekkefølgen kan endres.

Hva skal opplegget inneholde av fag?
Spesielt fokus på når dere er ute, men også ha en plan på hva forarbeidet og etterarbeidet skal inneholde.

Hvilke aktiviteter skal elevene gjøre?
De er viktig at de GJØR noe ute og skaper seg egne erfaringer. Det viser seg at gruppearbeid er fint ute fordi da passer de på hverandre og bruker hverandre som sparrepartnere. For- og etterarbeidet kan til gjengeld være individuelt (hvis du har hatt mange gruppearbeider så blir elevene litt lei det - spesielt når det kommer til vurdering).

Hva slags feltutstyr må du som lærer huske å ha med? Hva skal elevene ha med selv?
Elevene trenger å vite om det blir bål og om de kan ha med bålmat, for eksempel. Liggeunderlag osv for å gjøre det komfortabelt er viktig. Husk fyrstikker og kniver hvis du planlegger bål. Hvilke utstyr trenger du ha med som er viktig for læringen? Hov? Avispapir for å samle arter? Geigerteller? Er det nok batterikapasitet på geigertelleren (eller andre nødvendige duppeditter avhengig av strøm).

Dette punktet synes for meg å være der mye av tiden går bort. Det er mye å huske på - og du må være effektiv - og fleksibel!

Hvor skal dere være?
Lokalitet er viktig - er dette et egnet lærings'rom' for det tema dere skal igjennom? Er det plass til alle får sitte rundt bålet? Til at alle får se, oppleve og ta på? Dette innebærer at du må besøke området dere skal i, gjerne mer enn en gang - legg søndagsturen dit!

Elevene må få vite under forarbeidet HVA de skal gjøre, HVORDAN, HVORFOR og HVOR!
I tillegg, hvis elevene skal bruke feltutstyr ute, kan det være en idè at de får prøve det i forarbeidet også.

Heilo er en morsom fugl i fjellet - i mange områder er det stor sannsynlighet for å treffe på eller høre den :-)

Orion og Hofstein skrev en artikkel i 1994. Spesielt intressant synes jeg deres beskrivelse av hva et forarbeid bør inneholde. De snakker om tre aspekter:

Kanskje ser dere bukkeblad ved en innsjø/på myra?

1) Kognitive aspekter
Elevene forbereder seg i teoretisk for dagen ute. Hva vil
de møte av begreper og materiale? For eksempel, skal dere se på ulike arter i et spesielt habitat så kan et artskart være til hjelp. Da finner du feks bilder av 6 plantearter som du vet finnes ved/i den myra dere skal til.

2) Geografiske aspekter
Dette kan være seg kart eller film over området dere skal til (eller lignende områder). Det er viktig at elevene får et bilde av hva som møter dem.

3) Ytre aspekter

Slik som timeplan og værprognoser. Og hva elevene skal ha med seg.

Sluttord
Det er ikke slik at dette skal følges slavisk, noen ganger passer det å være mer faglig induktiv - men kanskje at du da gir mer detaljert informasjon på andre aspekter. Uterommet kan virke ukjent og utrygt for mange - derfor gi elevene den informasjonen nødvendig for å skape trygghetsfølelse! Noen vil kanskje behøve mer enn andre. Husk også: Ja det krever endel planlegging, men ettersom du og elevene blir vant med å være ute så vil ting gå litt lettere. En ny arbeidsform vil utvikle seg, observasjonsevnene, samarbeidsevner, evner til å utforske og stille spørsmål, samt bygge relasjoner. 

Ulike måsearter er man sikra å se på stranda - her er det en som er litt utenfor foreldrenes varetekt!

Observasjon, en ferdighet som er i ferd med å forsvinne fra naturfaget?

På fredag er det solformørkelse - jeg har alliert meg med en naturfagklasse VG1 og skal ut å se på fenomenet. På wikipedia står det at solformørkelse er regnet som et av de mest spektakulære naturfenomen.

Hva er et naturfenomen? Jeg tolker det som at det er noe spesielt, et fenomen, som skjer i naturen av naturen. Naturfenomener er rundt oss hele tiden - vi må bare velge å se de. 

Selv om ordet fenomen gir assosiasjoner til noe dødt, så må nok kontakten med 'ville dyr' være det fenomenet som har gitt meg mest (Jf. biophilia-hypotesen til E.O.Wilson). Det er grunn til at de fleste mennesker er glade i dyr og det levende.

Det handler litt om hva naturfenomener symboliserer (eller hva vi assosierer med et naturfenomen). En solformørkelse gir oss tanker mot noe større enn oss selv. Vi er tross alt ganske små på denne jorda! Akkurat nå er vipe viktig for meg, og synet av 3-4 viper nede på jordet på fredag gjorde meg så glad.

Men for å kunne kjenne til hva arter og naturfenomener 'symboliserer' må vi lære om dem. Vi må lære å observere fenomene rundt oss i et helhetlig bildet. Det er en annen form for læring, inspirert av John Dewey. Elevene må lære gjennom å observere det som skjer rundt oss og ikke bare la fenomene 'gli' umerket forbi. Ikke la vipa bare fly forbi uten å bruke litt til på se hvordan den beveger seg, hvordan den ser ut, hva den gjør, hvorfor er den akkurat her, hvordan kan den lage en sånn lyd, hvordan kan egentlig fugler fly, har fugler de samme organene som pattedyr.. Fenomenet 'vipe' er uendelig.

To forskere på naturfagsenteret, Merethe Frøyland og Kari Beate Remmen, har jobbet med observasjon i forbindelse med geofag. Istedet for å lære bergrunnsarter så har elevene startet læringen med å lære om de tre store hovedgruppene og satt beskrivende 'symboler' som elevene skal se etter. 

Sedimentære bergarter = lag på lag
Magmatiske bergarter = prikker
Metamorfe bergarter = striper

Det at en bergart er lag på lag kan si oss alt om prosessen. Lag på lag får en mening bak, blir et symbol for noe større. 

Å observere og reflektere kan vi finne implisitt igjen i forskerspiren. Men forskerspiren står der, øverst på læreplanen, uten noe innhold. Den forteller hvordan elevene kan/bør/skal jobbe. Det er ikke lett å fylle forskerspiren inn med kompetansemålene presentert under (VG1). Få av disse krever observasjon og refleksjon, men de krever pugging.. og hva symboliserer pugging? En puggeskole støtter kanskje oppunder oppfatningen til den noe radikale hjerneforskeren M. Bergstrøm (finsk) som hevder at elever er de siste slavene igjen i Vesten.. (men det er kanskje en smule i overkant, eller?).

Test til leseren: Bare ved å se på den, beskrive den - hva kan du si om reinen?

Artskunnskap - noe som engasjerer?

Jeg mener det ligger mye engasjement i artskunnskap . Mange spesialiserer seg - enten på fugl, fisk, insekter, planter og jeg kan jo ikke la være å nevne zooplankton! Folk reiser land og strand for å finne en spesial art. -nettopp for å sette et kryss i boka med en mestringsfølelse om at akkurat denne arten har jeg sett!

La meg komme med et eksempel. En kompis av meg fra NTNU er med i en fiskeklubb. Dette er ikke en vanlig fiskeklubb hvor det handler om å fange den største fisken. Kompisgjengen har som mål å fange flest mulig fiskearter i Norge - både i ferskvann og saltvann. De bruker uhorvelig med tid på forberedelser og selve fisket. Det er kjempespennende å følge dem. Her er link til bloggen de har, og jeg ble anbefalt spesielt dette innlegget som handlet om spredning av fiskearter.

Summasummarium: Artskunnskap kan virkelig engasjere - og jeg tror det er lett å bli betatt!

Selv liker jeg godt artsobservasjoner.no hvor jeg innimellom registrerer fugler som jeg ser. Det er mulig å registrere 'alt' der.  Jeg har også fått tips om hvordan du og elever kan sjekke artskunnskap om:

fugl
fisk

Jeg skulle gjerne hatt noe på planter... Tips??
Miljøstatus er trolig en side de fleste naturfaglærere kjenner til, men jeg velger å legge den til likevel.
 

 Takk for de innspillene jeg har fått hittill! :-)

Jeg har vel litt igjen før jeg når igjen gutta i NKML.. Men stolt er jeg uansett for saltvannsfisk er jo ikke heeelt mitt domene - og jeg fikk jo fisk!!

”Naturløs biologiundervisning i skolen”

Eline Hågvar, som kanskje flere kjenner fra NMBU (tidligere UMB, NLH) skreiv en kanskje for mange provoserende kronikk i Aftenposten med tittelen nevnt over. 

Jeg har ikke fått tak i den, men gjennom presentasjoner fra Per Ivar Kvammen fra Hihm har jeg funnet disse sitatene: 

"Kunnskap om planter og dyr er viktig for all

økologisk kunnskap. Når økologiens aktører (planter

og dyr) blir abstrakte, blir også økologien tilsvarende

abstrakt. Organismene kunne like gjerne vært kalt A,

B og C."

"Og når elevene kommer ut fra klasseværelset med

hodet fullt av fotosyntesens dypeste mysterier og ser

seg rundt i det grønne, hvor jo fotosyntesen faktisk

foregår, ser de ikke forskjell på or og osp eller ask og

lønn. Det har de aldri lært."

Kvammen sier videre at artskunnskaper er svake hos elever i både Sverige, Finland og Storbritania. Han uroer seg for engasjementet for å ta vare på artene våre når artskunnskapen er svak. Se her.

For meg reiser det seg disse spørsmålene:
Hva er viktigst å lære i skolen? -Er naturfag overlegent ovenfor andre fag?
Hvorfor artskunnskap? -Er virkelig artskunnskap 'viktigere' enn organisk kjemi for eksempel?

Sammenlignet med andre OECD-land så har Norge prioritert naturfag eller 'science' i mindre grad. Betyr det at naturfag ikke er så viktig? Er ikke det litt betenkelig med tanke på de utfordringene menneskeheten står ovenfor?

Artskunnskap blir nok mer prioritert på lavere trinn enn i videregående. I videregående går det mer på biologisk mangfold og kjenne faktorene som påvirker en populasjon. Dette forutsetter jo at elevene skal ha relativt god kunnskap om dyre- og planteriket rundt oss. Det holder ikke å vite at det er noe som heter hestehov og løvetann - det må flere arter til! Artskunnskap kan gi en veldig konkret undervisning, alle årstider rundt. Også hvis vi inkluderer 'vinterkvist' og 'spor og sportegn' som jeg kunne ha tenkt meg å fått inn som kompetansemål på VG1. -også fordi det er ''uteundervisnings-vennlige' temaer.

Til syvende og sist er jo læreplanen relativt satt, men det er jo lov å ytre sine meninger, er det ikke? ;-)

Hvis noen skulle finne kronikken send den gjerne til meg :-)

Hågvar, Eline Benestad: "Naturløs biologiundervisning i skolen." Biolog, nr. 1/2, 1997, ss. 7–8, ISSN: 0801-0722.  

Undertegnede som var så heldig å få være med på merking av fiskeørnunge. Kan artskunnskap øke engasjementet hos elever for et ønske om å ta vare på og forvalte arter og nødvendige habitater?

Hypotetisk sett

Tenk deg at...

Tenk at du har med deg ungdom på tur. Hva trur du de hadde likt å gjøre ute? Hvilket innhold bør turen ha hvis vi tenker på læring?


Kanskje er det en mulighet å ta tak i et fenomen. Et tre som faller, en bekk som renner, sola som skinner, et bål som knitrer... Hva kan vi lære av det?

Læring

Vi kan dele læring inn i for eksempel tre deler; kognitiv læring, affektiv læring og sosial læring. I tillegg vil jeg legge til individuell egen læring i et danningsperspektiv. Å artsbestemme fuglen over, å vite hva som påvirken dens populasjon vil være kognitiv læring. Affektiv læring går mer på affektive verdier. For eksempel elementer som påvirker følelsene våre. Enten frykt, glede eller tristhet. Sosial læring skjer i felleskap med medelever. Uteundervisning kan være nyttig i et danningsperspektiv. Ute får vi hands-on erfaringen med naturen som kan gjøre noe med oss. Danning er et vanskelig begrep - og fortjener derfor et eget blogginnlegg.

På neste tur ut, prøv å se for deg naturen som læringsarena - hva er unikt med dette området her - hva kan jeg lære her? :)

En strand i Nordland - kan dette være en passende arena for uteundervisning? Hva er unikt her?