En verden i ubalanse, en verden uten natur.

Hva er egentlig natur?

Noen ganger føles det ut som jeg ‘trer inn’ i naturen. Men for å tre inn i noe må jeg gå fra noe annet. Så hva er det egentlig jeg går i fra og hva er det jeg egentlig trer inn i? Når jeg ‘trer inn’ i naturen så er jeg i møte med noe. Jeg er i møte arter som trær, planter, insekter, fugl og pattedyr. Jeg er også i møte med sola, farger på himmelen, stjerner, steiner, sand, jord, vind og snø. 

Hva er det vi går i fra? Jeg går i fra huset der jeg bor. Andre mennesker, sofa og stuebord, tv, musikk, internett, bilder på veggen (gjerne av natur), potteplanter, vannklosett og sko med hæl. 

Til stadighet ser vi i media at naturen har positivt effekter på oss mennesker både psykisk og fysisk. Det er kanskje ikke fordi vi trer inn i noe spesielt, men vi trer i fra noe. I dagens samfunn vil jeg tro at all bevegelse er positivt fordi vi sitter altfor mye. Videre, så blir vi mennesker stadig minnet på alt vi skal gjøre når vi er hjemme. Vi tenker på hvor morsomt andre har det (i hvert fall på facebook) og hvor kjedelig jeg har det (som sitter i sofaen). Jeg glemmer selvfølgelig å tenke at de andre må også sitte med en dings som har internettforbindelse for å legge ut noe på facebook – så kanskje de kjeder seg de også? 

Jeg har erfart når jeg har tredd inn i naturen at den er skremmende og ugjestmild. Men jeg har med mobiltelefonen, for den gjør det trygt, fordi jeg kan varsle hvis det skjer noe. Å tre inn i naturen, selv med mobiltelefonen, gjør på mange måter at jeg føler meg liten og ubetydelig. Akkurat som den sier: 'Det spiller ingen rolle at du kjeder deg Elisabeth'. Naturen blir som en overmakt, en kraft og en som skal lage balanse i verden. Menneskeheten ønsker på mange måter også å være en overmakt, men mangler kanskje denne kraften vi snakker om i forbindelse med naturen og det er vi som menneskehet, som skaper ubalanse i verden. Legger vi skylden for ubalansen på oss selv får vi en makt som kan gi håp til at vi kan gjøre en forskjell, eller skyldfølelse for at vi ikke klarer å gjøre en forskjell. På andre siden hvis det er naturen som skaper denne ubalansen, så kan ikke vi som menneskehet prøve å gjenskape balansen. Da har vi mistet makten til å kontrollere. 

Det jeg prøver å si er vel at i utgangspunktet er alt natur, og derfor ikke et klart skille mellom natur og menneskehet eller mellom natur eller hjemmet. Likevel, så er det en subjektivt følelse at jeg trer inn i naturen og går fra noe annet. Alt føles ikke som natur. Men det har kanskje noe med kultur å gjøre – hva som er natur og hva som ikke er natur?

Hva er det elever trer i fra og trer inn i?

Elevene trer i fra klasserommet. Klasserommet har sin struktur, klassen sitt hierarki og faget sin mening. Ironisk nok gjør denne meningen seg best gjeldene i klasserommet, og kan derfor være mindre nyttig i verden utenfor. Ved å tre inn i naturen (som vil si gå fra klasserommet) så gjør vi noe med strukturen, hierarkiet og fagets mening. Uteundervisning tar bokstavelig talt vekk alle veggene, noe som er ganske voldsomt, egentlig! Klassen er sannsynligvis ikke er vant med å være ute, og hvert fall ikke som klasse! Det skaper utfordringer og usikkerhet, for læreren, faget og elevene.

Likevel synes elevene det er godt å tre vekk fra klasserommet (viser min og andres forskning). De får lufta hjernen. Det vil si at uteundervisning ikke trenger å være i naturen for at elevene får lufta hjernen. Kanskje kan vi begynne med å bare fjerne noen vegger. Uteundervisning i skolegården kan være et enkelt steg. Her møter de de fysiske elementene først (himmelen, stein, sand, vind, sol, snø osv.). 

Det andre steget kan være å fjerne alle veggene helt, men likevel kunne være i umiddelbar nærhet til menneskelig bebyggelse og typisk menneskelig aktivitet. For eksempel at elevene får oppleve jordbruk. Elevene vil kun være i møte med en knippe arter (selektert av mennesker for menneskelig bruk).

Men for at elevene skal tre inn i naturen på ordentlig, så bør alle vegger fjernes, og elevene være i møte med et mangfold av arter (trær, planter, dyr og insekter) og de fysiske elementene. Menneskelig bebyggelse bør være på et minimum. 

Elevene trer i fra er et så stort element i deres hverdag som er klasserommet. Å tre ut og møte verden utenfor uavhengig av grad av natur, kan i alle fall bidra til luft i hjernen. For meg høres det vanskelig ut å lære noe når hjernen blir kvalt.

Historien om Ola

'Ola', elev ved Ask videregående skole, liker ikke å ha uteundervisning. Det er slitsomt, kjedelig, bortkasta og unødvendig. 'Hvorfor være ute når jeg kan være inne?'

Ola er ikke aleine. 

Det er mye dødtid.

Det er kaldt...

Det er rett og slett ikke sånn læring skal være på den videregående skole !!

Så hva er egentlig poenget?

Argumentene FOR uteundervisning er uttalige. De blir bare litt meningsløse når motivasjonen mangler.

De fleste elevene i dag er framtidsretta. De vet hva de vil og hvordan de skal gjøre det. For å nå målet må de følge skolens normer og regler, og samfunnets forventninger. 

'Å drive å være ute er no mamma og pappa gjør på fritida si' sier Ola og fortsetter:  De gjør ALT for å få et nytt skrytebilde og fortelle hvor langt de har gått! Laimt ass!

Det er ikke det jeg trenger å vite for å komme opp og frem i livet. 'Jeg skal nemlig bli sivilinginør på NMBU' sier Ola.

Du som leser og jeg, vi er jo glad i naturen, vi har jo alltid vært det. Vi jobber i og med naturen, vi høster fra naturen, vi koser oss, vi higer etter neste topp og neste skrytebilde, vi blir glad når vi opplever en ny art (som furusvermer), når kveldssola gir et spesielt gjennskinn på vannet, når fisken dras opp, vi undres over hvorfor i all verden Torghatten har et høl i seg, hvor stille det er akkurat her jeg er.. Vi irritererer oss over nymotens teknologi (utenom GPS & firhjulstrekkere selvfølgelig), over andre mennesker som ødelegger stillheten og over tapet av enda en fiskekrok..

Naturen i seg selv irriterer Ola. Når foreldrene til Ola drar han med på hytta så tenker han på maskinen han skal bygge som dreper all mygg i en mils omkrets, minst! 'Terminatoren' skal maskinen hete. Han må bare bli siv.ing først!

En stor glede av undertegnede å oppleve for første gang en furusvermer! Den var overraskende SVÆR!

Fra et tall i statistikken til et menneske i handling

Nestleder i SU, Ingrid Kvale Kiran, har skrevet et innlegg på NRK sin ytring. Link her!

Hun kritiserer osloskolen for å ha et fokus på tall og nasjonale prøver og hun ser seg selv som et svakt tall i denne statistikken.

Det er et interessant og relevant innlegg. Det jeg bet meg merke i var hennes punktliste av løsninger. Hun avslutter siste punkt med ... 'mer praktisk undervisning'. Jeg lurer på: Hva er egentlig praktisk undervisning. Joda, utdanningsforskere har sin definisjon, men jeg er ute etter hva Kiran tenker er praktisk undervisning. Er det forsøk på labben - er det lærerike dataspill - er det å jobbe sammen i grupper - er det å bevege kroppen - eller kan det være å bygge utedo?

Hvis du er lærer/lærerstudent - hvordan ville du ha lagt opp til praktisk undervisnning?

Hvis du er elev - hvordan praktisk undervisning vil du ha? Hva vil du gjøre?

Hvis du er i annet arbeid - vil du ha en mer praktisk hverdag du også?

Hvis du er forelder - hva kan du gjøre for at barna dine får praktiske innslag på fritida?

Undertegnede på kveitefiske ved Kvaløya i Troms. Det var dårlig 'haill' den dagen så ingen fangst!

Det å skaffe mat er alle arters nest viktigste oppgave - slik at vi kan vokse oss store nok til å bli kjønnsmodne og deretter begynne å produsere avkom (som er den viktigste oppgaven). Litt søgt, men kanskje er det en biologisk lengsel etter å skaffe mat/være i naturen vi higer etter når vi sier at vi ønsker en praktisk undervisning/hverdag? Kanskje bør det rett og slett innføres et læreplanmål som handler om å skaffe seg mat enten ved fiske, sanking av bær, sopp og spiselige vekster? Det er lov å drømme, er det ikke :-)

Praktiske ferdigheter i skolen - nei takk!

Påskeferien er over og det er tilbake foran skjermen igjen. I påska har skjermtid blitt erstatta med praktisk arbeid.

Du skjønner, jeg driver å bygger utedo. Jeg har fått mye hjelp, heldigvis, men jeg har også måtte ha funni ut av ting sjæl. Godt det bare er en utedo så jeg kan prøve og feile - for det er lenge siden jeg bygde krakk på sløyden!

Utdanning innebærer grovt sett at elever får med seg ei kunnskapspakke til nytte for fremtidie valg og avgjørelser. Andre øvrige makter har allerede bestemt hva denne pakka skal inneholde. Overraskende nok, å bygge utedo ser  ikke til å være inkludert i denne kunnskapspakka...

Derimot skal VG1 SSP eleven (tilfeldig valgte kompetansemål fra norsk, samfunnsfag, engelsk, matematikk, og naturfag):


- tolke og vurdere sammenhengen mellom innhold, form og formål i sammensatte tekster

- analysere omfanget av ulike former for kriminalitet og overgrep og drøfte korleis slike handlingar kan førebyggjast, og korleis rettsstaten fungerer

- drøfte ulike typer engelskspråklige litterære tekster fra ulike deler av verden

- drøfte kombinatoriske problemer knyttet til ordnede utvalg med og uten tilbakelegging og uordnede utvalg uten tilbakelegging, og bruke dette til å utlede regler for beregning av sannsynlighet

- forklare hva redoksreaksjoner er, gjøre forsøk med forbrenning, galvanisk element og elektrolyse og gjøre greie for resultatene


Som jeg nevnte over har jeg fått hjelp, ikke bare med utedoen, men med mye praktisk arbeid. Mine foreldre lot meg sage og spikre, de lot meg fikse sykkelen sjæl, mekke, spikke, finne løsninger.. Dette støtter oppunder forskning som sier at sosial bakgrunn har mye å si for hva kunnskapspakka inneholder!

Heldig er jeg som er vokst opp i arbeiderklassen!. Da har jeg iallefall fått noe innsikt i utedobygging - og ikke bare lært å tolke, drøfte, analyse og forklare!

Jeg har fått mye hjelp av pappa og tantebarn Eirik som går på tømrerlinja

..kledning gjør mye..

..og med hjelp av samboern så fikk vi døra og ei provisorisk trapp på plass i påska!

Hva har politikk i naturfagstimene å gjøre?

For en måned siden var jeg på disputasen til Anne Kristine Byhring. Hennes doktorgradsavhandling er veldig spennende og bringer inn mye til naturfagdidaktikken.

Se denne linken for mer om avhandlingen:
http://forskning.no/naturvitenskap-barn-og-ungdom-demokrati-samfunnskunnskap-skole-og-utdanning/2014/11

Naturfag og samfunnsfag henger på mange måter tett sammen - og kunne også hengt tettere sammen! Hva er egentlig naturvitenskap aka naturfag uten å krydre det med etikk og moral og politikk? (sånn tenker ihvert fall jeg som naturforvalter!)

I mange naturfagklasserom lærer elevene akkurat nå om radioaktivitet og stråling (boka er lagt opp sånn). Ja det er greit å vite sånn nogen lunde hva radioaktivitet er, hvilke typer stråling, og at det kan brukes både til 'good and evil'. Men så lenge man er inne på fordeler og ulemper i forhold til en sak så beveger vi oss nærmere og nærmere politikken, eller et verdigrunnlag. Det er viktig kunnskap som tilegnes underveis i søken etter fordelene og ulempene. Mange lander også på et valg i denne prosessen.

Hvor går skillet mellom naturfag og samfunnsfag? Hvorfor er vi så redd for tverrfaglighet når vi som voksne stort sett tenker tverrfaglig? Alle deler av naturfaget kan trekkes inn i samfunnspolitisk debatt. GMO, helse og ernæring, utbygging og nedbygging, vern, jakt, sjukdommer, fornybarenergi, medisinering og vaksinering -- you name it! Og naturfag kan trekkes inn i veldig mye også. Utnyttes det godt nok? Kommer naturfaget i bakevja, mens samfunn og økonomi stjeler all læringen (forskning har vist det)?  Eller husker vi hvordan det gikk med O-faget hvor nettopp disse faga ble kombinert? Jeg ville ha lest hva AK Byhring fant ut i sin avhandling.

Uansett, det handler om læring! HVA skal elevene lære, HVORDAN skal de lære det og ikke minst HVORFOR!

Tiden er inne for lav sol, lange skygger og hvitt landskap.. og kanskje rom til litt ettertanker om året som har gått?