Praksis står ofte i spenn til teori. Å lære noe praktisk er ikke det samme som å lære noe teoretisk. John Dewey så allerede for over 100 år siden at praktisk arbeid og praksis i skolen var mindre ansett enn teori. Teori er gjerne forbundet med akademia, med forskere og på Dewey's tid, med eliten.
Dette gjennspeiler seg i dag i skolen og ved høyere utdanning. Å lese forskningsartikler er mer ansett enn å kunne en ferdighet, hvert fall opplever alle det som har vært student... "Hvorfor kan vi ikke bare lære om invollene hos fisk ved å sløye den??" For eksempel taksere skog, kjenne igjen sportegn i naturen, flå ei rype - jo da, noen skoler tilbyr det i praksis. Labbarbeid som å se etter osmose i rødløk eller artsbestemme vannlopper kommer kanskje mitt i mellom praksis og teori? Eller? Egentlig er jo det ganske praktisk!
Det er jo slik at teori og praksis ER forenelige - se på veterinærer, biologer, leger og kanskje biokjemikere. Som veterinær for eksempel er jo utdanningen svært teoretisk, mens å jobbe som veterinær er jo nesten kun praktisk. Eller en veterinær bruker teorien hun kan i praksis. Det samme som lærer. -og det er ikke sånn at verken veterinær eller lærer slutter å tilegne seg teori.
Men hva er egentlig
teori - er det å lese i en bok og lære seg det som står i boka?
Hva er egentlig
praksis? En ferdighet? Er en praktiker en med fagbrev?
Ta yrker som vi ser på reint praktiske. En tømrer, kanskje en kunstner, en sveiser, kokk. Er praktiske folk de som har gått yrkesfag? De som er kreative? De som yter en service? En butikkansatt, er det en praktiker?
Hvordan kan vi forene praksis og teori i naturfag?
 |
| Vannloppa Dapnia pulex |
Jeg tror jeg må tenke på dette over helgen - GOD HELG alle sammen! :-)
