Invasjon!!

I forlengelse av 'Ola'- innlegget sist gang så har vi etablert at det ikke er alltid like greit dette med naturen. Vi er inne i en ny nasjonalromantisk periode, hvor 1800-tallets malerier av Harald Solberg og J.C. Dahl er byttet ut med naturfotografier av norske fjell og daler distribuert av sosiale medier - helst av typen 'Se så flott vi har det i naturen'. 

Typisk nasjonalromantisk bilde på sosiale medier... Her fra Stor-Elvdal.

Det er dog ikke så flott når naturen viser seg fra en mindre praktfull side. Dette tilfellet handler om da 'naturen' prøvde å innvadere mitt hjem!!

Alle har en fobi av noe slag. Edderkopper, slanger, flaggermus... og jeg er ikke særlig glad i maur (mævver). Jeg aksepterer at de er en (viktig) del av naturen, men jeg passer ekstra på når jeg slår opp camp eller tar en hvil ute i natur'n, at det er viss radius mellom meg og nærmeste mævvertue. 

Så tilbake til invasjonen. 
Jeg aner fred og ingen fare, da jeg her en kveld skal legge meg. Vanlige rutiner gjennomføres før jeg entrer soverommet. Og nå må jeg introdusere Albert. Albert er min 8-beinte edderkoppvenn som bor i et hull under stikkontakten. Vi har en gjensidig avtale om at jeg lar han leve mot han skal holde seg i nærheten av stikkontakten. Til nå, bank i bordet, har Albert holdt seg til avtalen.

Albert har nok med snacks å kose seg med fremover.

I spindelvevet til Albert så var det i kveld en haug av mævver. Svarte, glinsende, ekle mævver. iiiiik! Men vent, det er mer mævver, det er en hel mævversti!! What to do??

Invasjonen er et faktum!

Jeg går i dekning i senga med dyna godt rundt meg. Jeg nistrirrer på mævvern og tenker på at mævver på individnivå er lite inteligent, men når de kobler seg sammen, millionvis, så blir de en 'MegaMind' som er klar til å ta over verden når som helst!! Jeg ser bort på Darth Vader - 'Er det du som har brakt inn denne onskapen?' (kanskje er det på tide å begrense inntaket av sci-fi og fantasy?).

Vader velger å ikke svare...

Jeg søker dekning helt til jeg blir reddet av min 'Knight in shining armor' som vil si samboern, som kommer hjem og får ut all mævvern.  

Neste dag så jeg at mævvern (som jeg nå mener må være sort tremaur) hadde landa på husveggen rett uttafor soverommet. Gift ble kjøpt inn og borte vart dem! Jeg lot det være igjen noen mævver i spindelvevet til Albert -da har han iallefall litt å drive med framover.

Regn regn regn...

Jeg er i gang med min tredje og siste runde av innsamling av data til PhD'n. I morgen skal vi ut. Med nettbrett. MEN, og et stort MEN, det er meldt uttalige liter med regn og med FLOMVARSEL!!

Det er ikke alltid like enkelt med uteundervisning.

Lærere møter mange utfordringer.

PhD-studenter også... sukk!

Motet holdes likevel oppe, vi får se hvordan dagen blir i morgen. Opplegget skal iallefall være bra, det kan bare hende at deler må flyttes inn. Dette er vel bare enda et bevis på at å bygge bro mellom teori og praksis viser seg å by på mer praktiske utfordringen enn man kanskje skulle håpe.

Heldigvis, for forskningsprosjektet sin del, skal jeg ut med en annen klasse senere i juni. Da MÅ værgudene være på min/vår side :-)

Lær ute! - et forskningsprosjekt om uteundervisning i naturfag på videregående trinn

Praktiske ferdigheter i skolen - nei takk!

Påskeferien er over og det er tilbake foran skjermen igjen. I påska har skjermtid blitt erstatta med praktisk arbeid.

Du skjønner, jeg driver å bygger utedo. Jeg har fått mye hjelp, heldigvis, men jeg har også måtte ha funni ut av ting sjæl. Godt det bare er en utedo så jeg kan prøve og feile - for det er lenge siden jeg bygde krakk på sløyden!

Utdanning innebærer grovt sett at elever får med seg ei kunnskapspakke til nytte for fremtidie valg og avgjørelser. Andre øvrige makter har allerede bestemt hva denne pakka skal inneholde. Overraskende nok, å bygge utedo ser  ikke til å være inkludert i denne kunnskapspakka...

Derimot skal VG1 SSP eleven (tilfeldig valgte kompetansemål fra norsk, samfunnsfag, engelsk, matematikk, og naturfag):


- tolke og vurdere sammenhengen mellom innhold, form og formål i sammensatte tekster

- analysere omfanget av ulike former for kriminalitet og overgrep og drøfte korleis slike handlingar kan førebyggjast, og korleis rettsstaten fungerer

- drøfte ulike typer engelskspråklige litterære tekster fra ulike deler av verden

- drøfte kombinatoriske problemer knyttet til ordnede utvalg med og uten tilbakelegging og uordnede utvalg uten tilbakelegging, og bruke dette til å utlede regler for beregning av sannsynlighet

- forklare hva redoksreaksjoner er, gjøre forsøk med forbrenning, galvanisk element og elektrolyse og gjøre greie for resultatene


Som jeg nevnte over har jeg fått hjelp, ikke bare med utedoen, men med mye praktisk arbeid. Mine foreldre lot meg sage og spikre, de lot meg fikse sykkelen sjæl, mekke, spikke, finne løsninger.. Dette støtter oppunder forskning som sier at sosial bakgrunn har mye å si for hva kunnskapspakka inneholder!

Heldig er jeg som er vokst opp i arbeiderklassen!. Da har jeg iallefall fått noe innsikt i utedobygging - og ikke bare lært å tolke, drøfte, analyse og forklare!

Jeg har fått mye hjelp av pappa og tantebarn Eirik som går på tømrerlinja

..kledning gjør mye..

..og med hjelp av samboern så fikk vi døra og ei provisorisk trapp på plass i påska!

Julegavetips

Nå går jeg kanskje utenfor mitt mandat som blogger om uteundervisning, but anyways.. Hvis du leser denne bloggen er du mest sannsynlig glad i naturen. Og hvis du er som meg ligger du kanskje litt, bare litt, etter med julegavekjøping (jeg har andre gode egenskaper....ehm, kremt..). 

Naturvernforbundet, som er den mest seriøse verneorganisasjonen vi har i Norge etter min mening, har kommet med en jubileumsbok. Hør hva folka i Harvest sier: 

JULEGAVE + STØTTE TIL EN GOD SAK
Bøker som gir gode leseropplevelser OG penger til en god sak må være en god julegave. Naturvernforbundet feirer sine 100 år med boka "Naturen svikter aldri". Det er ikke en kjedelig oppramsing av seire og nederlag. Heller ikke en politisk korrekt miljøsak, som fyller leseren med avmakt. Det er en bok om kjærlighet til naturen. Som setter naturvernet i et større perspektiv. Med utdrag fra bøker av Per Petterson, Roy Jacobsen, Lars Saabye Christensen. Dikt av Hans Børli, Terje Tørrisplass, Marte Huke. Nyskrevne bidrag fra Arne Johan Vetlesen m. fl. De fleste bildene har Bård Løken tatt. Det er grunn god nok til å kjøpe boka.
P.S: Harvest har også et bidrag i boka, men inntektene går til Naturvernforbundet.

KJØP BOKA HER

I tillegg har det kommet en bok uteskoledidaktikk som tar for seg alle trinnene. Jeg har ikke lest den enda så kan ikke komme med en vurdering .. Les eller kjøp den HER.

Ut å bål folkens - vi har tid til det før jul!
(derfor det går litt trått med denna julegavekjøpinga mon tro?)

Fysikk + uteundervisning om vinteren = sant

Radioaktivitet og stråling er et spennende og viktig tema. Nesten 30 år etter Tjernobyl-ulykka i 1986 så blir naturen i Norge påvirka - og fokuset er spesielt på reinsdyr og sau.

Her presenterer jeg et relativt omfattende opplegg som krever noe planlegging. Men har man gjort det en gang er det enklere å få til neste gang!

Forankring
Hele eller deler av disse målene fra Læreplan i naturfag vg1 ssp:

• gjennomføre forsøk med radioaktivitet, halveringstid og bakgrunnsstråling, forklare fenomenene og gjøre enkle beregninger
• beskrive kjennetegn ved ulike typer ioniserende stråling og gi eksempler på hvordan slik stråling utnyttes til teknisk og medisinsk bruk
• undersøke en global interessekonflikt knyttet til miljøspørsmål og drøfte kvaliteten på argumenter og konklusjoner i debattinnlegg

Opplegget kan med enkelthet forankres i formålet med faget og den generelle delen av læreplanen.

Elementene for denne uteundervisningen er bål, reinsdyr, stråling og radioaktivitet. Jeg er tilhenger av at elevene skal lære om helhet - naturen som helhet. Inndelingen av kjemi, fysikk, biologi og geologi er kunstig for det er ikke slik i naturen - og heller ikke slik for en naturfaglærer. Derfor har jeg ofte elementer fra ulike grener av naturfaget i opplegget (med hovedfokus på et for så å se hvordan det forgrener seg videre). Denne tankegangen er forenelig med formålet med faget.

Didaktikken baserer seg på stasjonsundervisning siden 1-2 lærere på 30 elever kan bli utfordrende når man er ute. Opplegget krever helst to (tre) voksenpersoner (inkl. assistenter). Evt 15 elever og 1 lærer (men sånn skulle vel kanskje all undervisning ha vært - med færre elever/lærer?). 

Hvis du ser at elevantallet blir en utfordring er det en mulighet med en stasjon til, hvor elevene er på egenhånd, i grupper. Gjennom en natursti får du elementer av vurdering. Den kan være digitalt eller tradisjonell med poster.

Stasjon 1 Bålkonkurranse

(papir er IKKE lov!)
Utstyr:
Kniver (får billige på XL-bygg eller lignende)
Ved (helst bjørk)
Fyrstikker

Elevene går i grupper på 4-5 (du har gjort gruppene klare på forhånd). De får hver hente 5 vedkubber, 1-2 kniver og en fyrstikkeske. Målet er å tenne på bålet med en fyrstikk (det gir en utrolig mestringsfølelse!). Men får de begynner gir du en kort introduksjon. Veden deles inn i tre størrelser som de ordner seg. 1) de største kubbene som legges i bunn (2-3 kubber) 2) Mellomstor ved som de må bruke kniven til å kutte opp 3) Flis som spikkes opp/never. Du fyrer ikke på, men du viser hvordan holde kniven (skjære fra deg....). Ved 3) må hele tiden spikkes opp for å holde liv i bålet.

Elevene går nå i grupper. Ved ligger klart (eller de kan hente selv). Når de er klare til å fyre opp så roper de på deg (eller om du velger å stole på elevene) og bålet må brenne i et visst tidsrom (1-2 min) for å bli godkjent.

De vil nå kjenne varmestrålingen fra bålet, noe som vil føles godt hvis det er kaldt ute.

Vi, mennesker, har alltid vært fasinert og avhengig av bål. Det ligger i oss å like brennende ved.

Stasjon 2 Reinsdyr og radioaktivitet

Utstyr:
Reinskav
Gammastrålekilde (stav)
Geigerteller
Papirtallerkner

I en snøfonn graver du min tre flater hvor det er tallerken med skav oppå. Under en av dem har du gammastrålekilden. Du velger ut en-to elever som skal prøve å finne den radioaktive tallerkenen med geigertelleren. Deretter er elevene klare for en historie hvor poenger blir presentert. Tjernobyl, reinsdyr og hvordan reinen får Cesiumet i seg. Åpne opp for spørsmål og prøv å innvolver de så mye som mulig. Spør hvordan du har fått til å gjøre reinsdyrkjøttet 'radioaktivt'.

Denne stasjonen bør tilpasses klassen og din kreativitet. Spesielt med tanke på hvordan elevene kan i større grad aktiviseres. 

Stasjon 3 Bål og reinsdyr

Utstyr:
Smør
Fløte
Reinskav (ikke bruk det som har vært i kontakt med gammastrålene)
Varmt å drikke
Ligge/sitteunderlag

Alle samles rundt et hovedbål. La alle som vil ha få en smakebit av reinsdyrkjøttet og noe varmt i koppen. Deretter samler du oppmerksomheten rundt deg i en avslappet stil. Nå skal du fremheve poenger og koble sammenhengene.

Tips til sammenhenger:

• Reinsdyr og bål er grunnen til at vi i skandinavia flyttes nordover fra Europa - vi fulgte etter reinen ettersom isen trakk seg tilbake. 

• Utdyp og repeter mer om Tjernobyl - rundt et bål kan det også komme en del spørsmål.

• Rein som mat, gjenta eller spørr om på hvilken måte var det reinen fikk Cs i seg.

Legg vekt på læringsmålet og det fokuset du legger til undervisninga.

Tilslutt flyttes undervisninga inn og elevene må gjøre et etterarbeid som skal være gjenstand til vurdering. Det kan være at de spiller inn noe digitalt ute - at de oppsummerer aktiviteten med fokus på radioaktivitet, stråling og atomkraft. Kanskje kan de utforme en hypotese om atomkraft som energikilde?

Etterord fra meg:

Det er noen hull i dette opplegget som gjør at du som leser må fylle inn disse. Dvs tilpasse undervisningen til klassen og deg selv. Hva vet jeg, kanskje har du mastergrad i kjernekraft? Kanskje er din styrke å stille spørsmål og ikke fortelle historier? Kanskje er klassen kjempegode på å jobbe i grupper? Eller kanskje ikke? 


Lykke til!

Elisabeth og Luke på vintertur hvor bål er et viktig element!

Naturkjærlighet

Det var en studie her som kunne fortelle om hvor viktig det var for mennesket å ha tilhørighet til naturen. Antar at du også har en favorittplass som du har tilhørighet til? Jeg har naturtilhørighet til 4 plasser som betyr noe ekstra spesielt for meg - og som jeg drømmer om å reise til for å være i og oppleve naturen. Jeg vil gjerne dele  4 steder med dere siden de fleste bildene jeg bruker i denne bloggen er hentet fra plassene. De blir presenterer  i en sør-nord gradient.

1 Hurumlandet

Hurum har en ganske svær skau plassert midt inne Hurumhalvøya! Det er alltid godt å komme tilbake dit - minnene strømmer på. Jeg har uttalige timer der oppe, om det var på skøyter i romjula, på ski opp til Dalebyhytta eller Stikkvannshytta eller vanlige fisketurer. Høre natteravnen synge om natta, fiske, spise mat fra stormkjøkkenet, hunder i kano, familie og venner og den skau-lukta som kun finnes der. I tillegg kan jeg stå i furuskogen og se at fjorden blinker i sol mot meg (det er jo alltid fint vær på Hurum!). Jeg klarer ikke å være på Tofte uten å i hvert fall stikke en tur opp til Røskestadvannet. Det er så godt med sånne plasser hvor man kan dra om hverdagen. Nårsomhelst! De er gull verdt for befolkningens velvære og helse!

Alltid fint vær på Hurum ;-)

2 Stor-Elvdal - ved foten av Rondane

Min kjærlighet til Stor-Elvdal er stor. Uten at jeg helt sikker på hvorfor. Østerdalen er kanskje en miks mellom Hurum og Nord-Norge? Jeg er så glad i de lyse fargene fra laven, følelsen av villhet, alle store rovdyra er der (eller i nærheten), det er villrein, skogsfugl, rype, fjellvåk - ja et yrende mangfold! Enten man er å fisker i Glomma eller oppe på fjellet, eller man står på ski eller trasker innover med Lukern - det er SÅ mange muligheter! Østerdalen har ikke den samme øyeblikkelige skjønnheten som Gudbrandsdalen kanskje, men man må lete litt - se litt ekstra nøye. Det liker jeg!

Luke utfolder seg på fjellet i Østerdalen

3) Jakobsbakken og Sulitjelma

Mamma sa alltid at 'Bakken' var paradis på jord. Familien min har tilhørighet derifra i forbindelse med gruvadrifta. Nå har gruvadrifta vært lagt ned en stund og naturen har hatt tid til å utfolde seg (noen vil si litt for mye). Det er fem nasjonalparker (norske og svenske) i nærheten hvor den nærmeste er Junkerdalen nasjonalpark. Man ser rett på majestetiske fjell som Saulo og Suliskongen som er Nord-Norges nest høyeste fjell. Her er det også et yrende dyreliv og mangfold. Villreinen er bytta ut med tamrein, men ellers mye av det samme. Mye ryper - mye stor fisk - mye mektig landskap!

Dette bildet yter ikke rettferd mot Jakobsbakken og Sulis - det kommer bedre bilder i andre innlegg!!

4) Adventdalen - Spitsbergen

Jeg har ikke hatt fritid her i den forstand, men vært på jobb som reinsdyrteller. Jeg har kun vært der om våren, en tid hvor svært få beveger seg innover i dalen (om vinteren ser nok bildet litt annerledes ut). Å være i kontakt med en natur som er så, hva skal man si, ugjestmild, så rå, så gråbrun, det er spesielt. Og som Østerdalen så man lete litt for å finne skjønnheten, men når man gjør det åpner det seg opp verden og Svalbardbassillen er et faktum. Jeg er totalt fortapt i Svalbardreinen og så fasinert av fugle- og plantelivet der.  Hvordan klarer de seg?

Her ser vi i retning Longyearbyen. Jeg ser inn i Helvetiadalen.

Jansenhaugen i all sin prakt - av uforklarlige grunner så har jeg blitt veldig glad i denne 'haugen'.

Ettertanker...
Listen av steder kunne ha vært lenger - og jeg antar hvis vil inkluderer dine og dine og dine plasser så ville det ikke ha vært mange hvite flekker igjen på Norgeskartet. Det er viktig for oss å ha sånne steder. For at barna våre, ungdommene våre skal bli glad i naturen må de være i naturen. La de få egne erfaringer, sove i telt, fiske og spise fisken, brenne bål, utforske insektene på land og i vann, bli sliten og kjent med hva kroppen tåler, rett og slett la de knytte seg til natur og koble av fra internett og nettbrett. I allefall innimellom! :-)

Artskunnskap - noe som engasjerer?

Jeg mener det ligger mye engasjement i artskunnskap . Mange spesialiserer seg - enten på fugl, fisk, insekter, planter og jeg kan jo ikke la være å nevne zooplankton! Folk reiser land og strand for å finne en spesial art. -nettopp for å sette et kryss i boka med en mestringsfølelse om at akkurat denne arten har jeg sett!

La meg komme med et eksempel. En kompis av meg fra NTNU er med i en fiskeklubb. Dette er ikke en vanlig fiskeklubb hvor det handler om å fange den største fisken. Kompisgjengen har som mål å fange flest mulig fiskearter i Norge - både i ferskvann og saltvann. De bruker uhorvelig med tid på forberedelser og selve fisket. Det er kjempespennende å følge dem. Her er link til bloggen de har, og jeg ble anbefalt spesielt dette innlegget som handlet om spredning av fiskearter.

Summasummarium: Artskunnskap kan virkelig engasjere - og jeg tror det er lett å bli betatt!

Selv liker jeg godt artsobservasjoner.no hvor jeg innimellom registrerer fugler som jeg ser. Det er mulig å registrere 'alt' der.  Jeg har også fått tips om hvordan du og elever kan sjekke artskunnskap om:

fugl
fisk

Jeg skulle gjerne hatt noe på planter... Tips??
Miljøstatus er trolig en side de fleste naturfaglærere kjenner til, men jeg velger å legge den til likevel.
 

 Takk for de innspillene jeg har fått hittill! :-)

Jeg har vel litt igjen før jeg når igjen gutta i NKML.. Men stolt er jeg uansett for saltvannsfisk er jo ikke heeelt mitt domene - og jeg fikk jo fisk!!

”Naturløs biologiundervisning i skolen”

Eline Hågvar, som kanskje flere kjenner fra NMBU (tidligere UMB, NLH) skreiv en kanskje for mange provoserende kronikk i Aftenposten med tittelen nevnt over. 

Jeg har ikke fått tak i den, men gjennom presentasjoner fra Per Ivar Kvammen fra Hihm har jeg funnet disse sitatene: 

"Kunnskap om planter og dyr er viktig for all

økologisk kunnskap. Når økologiens aktører (planter

og dyr) blir abstrakte, blir også økologien tilsvarende

abstrakt. Organismene kunne like gjerne vært kalt A,

B og C."

"Og når elevene kommer ut fra klasseværelset med

hodet fullt av fotosyntesens dypeste mysterier og ser

seg rundt i det grønne, hvor jo fotosyntesen faktisk

foregår, ser de ikke forskjell på or og osp eller ask og

lønn. Det har de aldri lært."

Kvammen sier videre at artskunnskaper er svake hos elever i både Sverige, Finland og Storbritania. Han uroer seg for engasjementet for å ta vare på artene våre når artskunnskapen er svak. Se her.

For meg reiser det seg disse spørsmålene:
Hva er viktigst å lære i skolen? -Er naturfag overlegent ovenfor andre fag?
Hvorfor artskunnskap? -Er virkelig artskunnskap 'viktigere' enn organisk kjemi for eksempel?

Sammenlignet med andre OECD-land så har Norge prioritert naturfag eller 'science' i mindre grad. Betyr det at naturfag ikke er så viktig? Er ikke det litt betenkelig med tanke på de utfordringene menneskeheten står ovenfor?

Artskunnskap blir nok mer prioritert på lavere trinn enn i videregående. I videregående går det mer på biologisk mangfold og kjenne faktorene som påvirker en populasjon. Dette forutsetter jo at elevene skal ha relativt god kunnskap om dyre- og planteriket rundt oss. Det holder ikke å vite at det er noe som heter hestehov og løvetann - det må flere arter til! Artskunnskap kan gi en veldig konkret undervisning, alle årstider rundt. Også hvis vi inkluderer 'vinterkvist' og 'spor og sportegn' som jeg kunne ha tenkt meg å fått inn som kompetansemål på VG1. -også fordi det er ''uteundervisnings-vennlige' temaer.

Til syvende og sist er jo læreplanen relativt satt, men det er jo lov å ytre sine meninger, er det ikke? ;-)

Hvis noen skulle finne kronikken send den gjerne til meg :-)

Hågvar, Eline Benestad: "Naturløs biologiundervisning i skolen." Biolog, nr. 1/2, 1997, ss. 7–8, ISSN: 0801-0722.  

Undertegnede som var så heldig å få være med på merking av fiskeørnunge. Kan artskunnskap øke engasjementet hos elever for et ønske om å ta vare på og forvalte arter og nødvendige habitater?