Teknolgi i naturen

Mange som har nærhet til naturen, som jobber i naturen har en litt frastøtende holdning til teknologi. Jeg også til tider - det er godt å komme vekk fra alle disse skjermene som omgir oss til alle døgnets tider (hvor mange timer ila. en hverdag bruker du foran skjermen? - jeg bruker dessverre endel..).

Likevel kan vi ikke se bort ifra at teknologi er nyttige verktøy i uteundervisninga i naturfaglige tema. -- og for elever som vil fortsette innenfor naturforvaltning, arkeologi og skogbruk (osv) så vil håndholdt-teknologi være viktig for registeringer og beregninger ute i felt.

Jeg skal nå fortelle kort et om en uteundervisningsøkt fra en naturbruksskole (litt annen læreplan enn i naturfag og biologi, men husk at jeg kan tegne et 'skjellett' for undervisningen så må dere lærere fylle inn 'musklene' og strukturen for undervisningen). Denne økten kan brukes til kartlære, til registrering av forekomster av alt mulig, til kroppsøving og orientering/natursti - geocaching og androidtelefon kan brukes istedet for GPS.

Tema:
Registrere av dyrespor og dyretegn om vinteren med bruk av GPS

Elevene jobbet i grupper på 3. De fikk i oppgave å registrere dyrespor i snøen. På forhånd hadde de lært kort om hvordan legge inn veipunkt og om sporlogg. Veien fungerte som start og de hadde fått koordinatene på hvor vi skulle samles lenger opp på veien (enkelt samlingspunkt). Elevene gikk på truger, kartla og tok bilder av spor de fant. De skulle rullere på GPS'n og registrere spor hver sin gang.


Smågruppene ble samlet to og to for å overføre loggene til MapSource. Under er et eksempel fra to av gruppene. Her ser vi at den røde gruppen fant tre ulike dyr, men de hadde ikke på sporloggen. Det motsatte med den blå gruppen, hvor de bare hadde langt inn veipunkt men kun beskrevet ekorn og ulv - men de hadde tatt bilder så i avsluttende rapport så fant de ut hva de hadde funnet hvor. Hele klassen avsluttet med at blå gruppe viste oss ulvesporene, noe som var en ganske stor opplevelse for alle. Vi hadde fått tips om ulvesporene på forhånd bare så det er sagt ;-)

Resultatet fra MapSource gir en vurdering av ferdigheten av bruk av GPS til gruppa og hva de måtte trene videre på. Elevene skulle skrive oppgave i økologi hvor blant annet erfaringer fra denne turen var sentral. Kart, dyrespor og forklaringer var viktige elementer. De begrunne hvorfor var det revespor, hvorfor var det elgespor og ikke en forvekslingsart. De måtte beskrive hva de gjorde ute i felt og bearbeiding av data i MapSource.

Elevene så på dette opplegget som lærerikt og følte at de fikk kompetanse i bruk av GPS og spor og sportegn til dyr. I tillegg var jo ulvespor en eksotisk del av det hele så uansett hvilken side av rovdyrdebatten man står på så gjør det noe med oss å se spor etter dem.

Fysikk + uteundervisning om vinteren = sant

Radioaktivitet og stråling er et spennende og viktig tema. Nesten 30 år etter Tjernobyl-ulykka i 1986 så blir naturen i Norge påvirka - og fokuset er spesielt på reinsdyr og sau.

Her presenterer jeg et relativt omfattende opplegg som krever noe planlegging. Men har man gjort det en gang er det enklere å få til neste gang!

Forankring
Hele eller deler av disse målene fra Læreplan i naturfag vg1 ssp:

• gjennomføre forsøk med radioaktivitet, halveringstid og bakgrunnsstråling, forklare fenomenene og gjøre enkle beregninger
• beskrive kjennetegn ved ulike typer ioniserende stråling og gi eksempler på hvordan slik stråling utnyttes til teknisk og medisinsk bruk
• undersøke en global interessekonflikt knyttet til miljøspørsmål og drøfte kvaliteten på argumenter og konklusjoner i debattinnlegg

Opplegget kan med enkelthet forankres i formålet med faget og den generelle delen av læreplanen.

Elementene for denne uteundervisningen er bål, reinsdyr, stråling og radioaktivitet. Jeg er tilhenger av at elevene skal lære om helhet - naturen som helhet. Inndelingen av kjemi, fysikk, biologi og geologi er kunstig for det er ikke slik i naturen - og heller ikke slik for en naturfaglærer. Derfor har jeg ofte elementer fra ulike grener av naturfaget i opplegget (med hovedfokus på et for så å se hvordan det forgrener seg videre). Denne tankegangen er forenelig med formålet med faget.

Didaktikken baserer seg på stasjonsundervisning siden 1-2 lærere på 30 elever kan bli utfordrende når man er ute. Opplegget krever helst to (tre) voksenpersoner (inkl. assistenter). Evt 15 elever og 1 lærer (men sånn skulle vel kanskje all undervisning ha vært - med færre elever/lærer?). 

Hvis du ser at elevantallet blir en utfordring er det en mulighet med en stasjon til, hvor elevene er på egenhånd, i grupper. Gjennom en natursti får du elementer av vurdering. Den kan være digitalt eller tradisjonell med poster.

Stasjon 1 Bålkonkurranse

(papir er IKKE lov!)
Utstyr:
Kniver (får billige på XL-bygg eller lignende)
Ved (helst bjørk)
Fyrstikker

Elevene går i grupper på 4-5 (du har gjort gruppene klare på forhånd). De får hver hente 5 vedkubber, 1-2 kniver og en fyrstikkeske. Målet er å tenne på bålet med en fyrstikk (det gir en utrolig mestringsfølelse!). Men får de begynner gir du en kort introduksjon. Veden deles inn i tre størrelser som de ordner seg. 1) de største kubbene som legges i bunn (2-3 kubber) 2) Mellomstor ved som de må bruke kniven til å kutte opp 3) Flis som spikkes opp/never. Du fyrer ikke på, men du viser hvordan holde kniven (skjære fra deg....). Ved 3) må hele tiden spikkes opp for å holde liv i bålet.

Elevene går nå i grupper. Ved ligger klart (eller de kan hente selv). Når de er klare til å fyre opp så roper de på deg (eller om du velger å stole på elevene) og bålet må brenne i et visst tidsrom (1-2 min) for å bli godkjent.

De vil nå kjenne varmestrålingen fra bålet, noe som vil føles godt hvis det er kaldt ute.

Vi, mennesker, har alltid vært fasinert og avhengig av bål. Det ligger i oss å like brennende ved.

Stasjon 2 Reinsdyr og radioaktivitet

Utstyr:
Reinskav
Gammastrålekilde (stav)
Geigerteller
Papirtallerkner

I en snøfonn graver du min tre flater hvor det er tallerken med skav oppå. Under en av dem har du gammastrålekilden. Du velger ut en-to elever som skal prøve å finne den radioaktive tallerkenen med geigertelleren. Deretter er elevene klare for en historie hvor poenger blir presentert. Tjernobyl, reinsdyr og hvordan reinen får Cesiumet i seg. Åpne opp for spørsmål og prøv å innvolver de så mye som mulig. Spør hvordan du har fått til å gjøre reinsdyrkjøttet 'radioaktivt'.

Denne stasjonen bør tilpasses klassen og din kreativitet. Spesielt med tanke på hvordan elevene kan i større grad aktiviseres. 

Stasjon 3 Bål og reinsdyr

Utstyr:
Smør
Fløte
Reinskav (ikke bruk det som har vært i kontakt med gammastrålene)
Varmt å drikke
Ligge/sitteunderlag

Alle samles rundt et hovedbål. La alle som vil ha få en smakebit av reinsdyrkjøttet og noe varmt i koppen. Deretter samler du oppmerksomheten rundt deg i en avslappet stil. Nå skal du fremheve poenger og koble sammenhengene.

Tips til sammenhenger:

• Reinsdyr og bål er grunnen til at vi i skandinavia flyttes nordover fra Europa - vi fulgte etter reinen ettersom isen trakk seg tilbake. 

• Utdyp og repeter mer om Tjernobyl - rundt et bål kan det også komme en del spørsmål.

• Rein som mat, gjenta eller spørr om på hvilken måte var det reinen fikk Cs i seg.

Legg vekt på læringsmålet og det fokuset du legger til undervisninga.

Tilslutt flyttes undervisninga inn og elevene må gjøre et etterarbeid som skal være gjenstand til vurdering. Det kan være at de spiller inn noe digitalt ute - at de oppsummerer aktiviteten med fokus på radioaktivitet, stråling og atomkraft. Kanskje kan de utforme en hypotese om atomkraft som energikilde?

Etterord fra meg:

Det er noen hull i dette opplegget som gjør at du som leser må fylle inn disse. Dvs tilpasse undervisningen til klassen og deg selv. Hva vet jeg, kanskje har du mastergrad i kjernekraft? Kanskje er din styrke å stille spørsmål og ikke fortelle historier? Kanskje er klassen kjempegode på å jobbe i grupper? Eller kanskje ikke? 


Lykke til!

Elisabeth og Luke på vintertur hvor bål er et viktig element!

Støttestrukturer og grad av frihet

"Støtterstrukturer bør bidra til at faser som åpner opp veksler med faser som strammer inn."

Dette sier Erik Knain, Birgitte Bjønnes og Stein Dankert Kolstø (2011 s 124) i boken 'Elever som forskere i naturfag'.

Når skal læreren åpne opp og stramme inn ved uteundervisning? Hva skal strammes inn og hva skal åpnes opp?

Klasserommet åpner seg bokstavelig talt når elevene går ut av klasserommet og inn i naturen. Dette åpner opp undervisningen. Samtidig behøves det noe som strammes inn for å vise 'elev-energien' i riktig retning. - Det er nødvendig med en støttestruktur av noe slag.

Kanskje kan forarbeidet åpnes med idemyldring hvor elevene selv utformer problemstilling ut i fra gitt tema (feks. fornybar energi under hovedområde 'energi for fremtiden' 'bærekraftig utvikling' og 'forskerspiren'' i natf. vg1). Deretter må de ut i felt for å finne evt. svar på problemstillingen sin. Elevene kan selv lage egne støttestrukturer ved å ha en klar og tydelig plan på HVA de skal gjøre, HVOR de skal være og HVORFOR de skal gjøre det.

En støttestruktur kan, i mine øyne, også være en skjematisk fremstilling over kjennetegn for lav, middels- og høy måloppnåelse. Da vet eleven hva som skal til for å oppnå ønsket resultat. Skjemaet vil likevel ikke være konkret nok alene.

"Støttestruktur er redskaper elevene får tilgjengelig for å ta seg fram (..) slik at arbeidet for god kvalitet (definert ut fra vurderingskriteriene). Det kan være maler for skriving av produkt eller for argumentasjon, eller verktøy for å støtte kritiske faser .. (formulere problemstilling, planlegging, datainnsamling, refleksjon)."(s 81)

Når det gjelder uteundervisning har jeg erfart at å skrive inn på skjema er viktig (se mitt tidligere innlegg hvor støttestruktur blir brukt i undervisning om abiotiske og biotiske faktorer). Så lag støttestrukturer hvor elevene får plass til å skrive stikkord. I tillegg/ eller istedenfor, så er det mulig å spille inn tekst og/eller film på mobiltelefonen. Noen elever kan være ukomfertabel med å bli filmet så kanskje bare et utvalg av elevene blir tatt opp. Materialet bør være enkelt å ta med til etterarbeidet. Jeg har hatt gode erfaringer med bruk av GPS hvor veipunkter og sporlogger blitt tatt med inn og hvor hele klassen danner et samla resultat. Dette kan jeg utdype senere.

Ufullstendige setninger er enkle støttestrukturer, spesielt for å få igang refleksjon  og for å bevisstgjøre læring. Kanskje gjennom elevlogg. Her kan man variere spørsmålene mellom mer åpne og generelle til mer lukkede/spesifikke. Ofte kan åpne spørsmål være for åpne slik at elevene blir usikre - Hva er det læreren vil vi skal fram til? Skolekulturen er jo basert på rett og feil så det er vel langt på vei naturlig å bli usikker!.. Anyways, eksempler på ufullstendige setninger kan være:

Da jeg var ute i dag så lærte jeg....
Disse tre tingene synes jeg var spennende med dagen.... 1).. 2)...3)
Dette vil jeg vite mer om når det gjelder fornybar energi....
Gjennom å være ute opplevde jeg at...

”Naturløs biologiundervisning i skolen”

Eline Hågvar, som kanskje flere kjenner fra NMBU (tidligere UMB, NLH) skreiv en kanskje for mange provoserende kronikk i Aftenposten med tittelen nevnt over. 

Jeg har ikke fått tak i den, men gjennom presentasjoner fra Per Ivar Kvammen fra Hihm har jeg funnet disse sitatene: 

"Kunnskap om planter og dyr er viktig for all

økologisk kunnskap. Når økologiens aktører (planter

og dyr) blir abstrakte, blir også økologien tilsvarende

abstrakt. Organismene kunne like gjerne vært kalt A,

B og C."

"Og når elevene kommer ut fra klasseværelset med

hodet fullt av fotosyntesens dypeste mysterier og ser

seg rundt i det grønne, hvor jo fotosyntesen faktisk

foregår, ser de ikke forskjell på or og osp eller ask og

lønn. Det har de aldri lært."

Kvammen sier videre at artskunnskaper er svake hos elever i både Sverige, Finland og Storbritania. Han uroer seg for engasjementet for å ta vare på artene våre når artskunnskapen er svak. Se her.

For meg reiser det seg disse spørsmålene:
Hva er viktigst å lære i skolen? -Er naturfag overlegent ovenfor andre fag?
Hvorfor artskunnskap? -Er virkelig artskunnskap 'viktigere' enn organisk kjemi for eksempel?

Sammenlignet med andre OECD-land så har Norge prioritert naturfag eller 'science' i mindre grad. Betyr det at naturfag ikke er så viktig? Er ikke det litt betenkelig med tanke på de utfordringene menneskeheten står ovenfor?

Artskunnskap blir nok mer prioritert på lavere trinn enn i videregående. I videregående går det mer på biologisk mangfold og kjenne faktorene som påvirker en populasjon. Dette forutsetter jo at elevene skal ha relativt god kunnskap om dyre- og planteriket rundt oss. Det holder ikke å vite at det er noe som heter hestehov og løvetann - det må flere arter til! Artskunnskap kan gi en veldig konkret undervisning, alle årstider rundt. Også hvis vi inkluderer 'vinterkvist' og 'spor og sportegn' som jeg kunne ha tenkt meg å fått inn som kompetansemål på VG1. -også fordi det er ''uteundervisnings-vennlige' temaer.

Til syvende og sist er jo læreplanen relativt satt, men det er jo lov å ytre sine meninger, er det ikke? ;-)

Hvis noen skulle finne kronikken send den gjerne til meg :-)

Hågvar, Eline Benestad: "Naturløs biologiundervisning i skolen." Biolog, nr. 1/2, 1997, ss. 7–8, ISSN: 0801-0722.  

Undertegnede som var så heldig å få være med på merking av fiskeørnunge. Kan artskunnskap øke engasjementet hos elever for et ønske om å ta vare på og forvalte arter og nødvendige habitater?