Invasjon!!

I forlengelse av 'Ola'- innlegget sist gang så har vi etablert at det ikke er alltid like greit dette med naturen. Vi er inne i en ny nasjonalromantisk periode, hvor 1800-tallets malerier av Harald Solberg og J.C. Dahl er byttet ut med naturfotografier av norske fjell og daler distribuert av sosiale medier - helst av typen 'Se så flott vi har det i naturen'. 

Typisk nasjonalromantisk bilde på sosiale medier... Her fra Stor-Elvdal.

Det er dog ikke så flott når naturen viser seg fra en mindre praktfull side. Dette tilfellet handler om da 'naturen' prøvde å innvadere mitt hjem!!

Alle har en fobi av noe slag. Edderkopper, slanger, flaggermus... og jeg er ikke særlig glad i maur (mævver). Jeg aksepterer at de er en (viktig) del av naturen, men jeg passer ekstra på når jeg slår opp camp eller tar en hvil ute i natur'n, at det er viss radius mellom meg og nærmeste mævvertue. 

Så tilbake til invasjonen. 
Jeg aner fred og ingen fare, da jeg her en kveld skal legge meg. Vanlige rutiner gjennomføres før jeg entrer soverommet. Og nå må jeg introdusere Albert. Albert er min 8-beinte edderkoppvenn som bor i et hull under stikkontakten. Vi har en gjensidig avtale om at jeg lar han leve mot han skal holde seg i nærheten av stikkontakten. Til nå, bank i bordet, har Albert holdt seg til avtalen.

Albert har nok med snacks å kose seg med fremover.

I spindelvevet til Albert så var det i kveld en haug av mævver. Svarte, glinsende, ekle mævver. iiiiik! Men vent, det er mer mævver, det er en hel mævversti!! What to do??

Invasjonen er et faktum!

Jeg går i dekning i senga med dyna godt rundt meg. Jeg nistrirrer på mævvern og tenker på at mævver på individnivå er lite inteligent, men når de kobler seg sammen, millionvis, så blir de en 'MegaMind' som er klar til å ta over verden når som helst!! Jeg ser bort på Darth Vader - 'Er det du som har brakt inn denne onskapen?' (kanskje er det på tide å begrense inntaket av sci-fi og fantasy?).

Vader velger å ikke svare...

Jeg søker dekning helt til jeg blir reddet av min 'Knight in shining armor' som vil si samboern, som kommer hjem og får ut all mævvern.  

Neste dag så jeg at mævvern (som jeg nå mener må være sort tremaur) hadde landa på husveggen rett uttafor soverommet. Gift ble kjøpt inn og borte vart dem! Jeg lot det være igjen noen mævver i spindelvevet til Albert -da har han iallefall litt å drive med framover.

Teknolgi i naturen

Mange som har nærhet til naturen, som jobber i naturen har en litt frastøtende holdning til teknologi. Jeg også til tider - det er godt å komme vekk fra alle disse skjermene som omgir oss til alle døgnets tider (hvor mange timer ila. en hverdag bruker du foran skjermen? - jeg bruker dessverre endel..).

Likevel kan vi ikke se bort ifra at teknologi er nyttige verktøy i uteundervisninga i naturfaglige tema. -- og for elever som vil fortsette innenfor naturforvaltning, arkeologi og skogbruk (osv) så vil håndholdt-teknologi være viktig for registeringer og beregninger ute i felt.

Jeg skal nå fortelle kort et om en uteundervisningsøkt fra en naturbruksskole (litt annen læreplan enn i naturfag og biologi, men husk at jeg kan tegne et 'skjellett' for undervisningen så må dere lærere fylle inn 'musklene' og strukturen for undervisningen). Denne økten kan brukes til kartlære, til registrering av forekomster av alt mulig, til kroppsøving og orientering/natursti - geocaching og androidtelefon kan brukes istedet for GPS.

Tema:
Registrere av dyrespor og dyretegn om vinteren med bruk av GPS

Elevene jobbet i grupper på 3. De fikk i oppgave å registrere dyrespor i snøen. På forhånd hadde de lært kort om hvordan legge inn veipunkt og om sporlogg. Veien fungerte som start og de hadde fått koordinatene på hvor vi skulle samles lenger opp på veien (enkelt samlingspunkt). Elevene gikk på truger, kartla og tok bilder av spor de fant. De skulle rullere på GPS'n og registrere spor hver sin gang.


Smågruppene ble samlet to og to for å overføre loggene til MapSource. Under er et eksempel fra to av gruppene. Her ser vi at den røde gruppen fant tre ulike dyr, men de hadde ikke på sporloggen. Det motsatte med den blå gruppen, hvor de bare hadde langt inn veipunkt men kun beskrevet ekorn og ulv - men de hadde tatt bilder så i avsluttende rapport så fant de ut hva de hadde funnet hvor. Hele klassen avsluttet med at blå gruppe viste oss ulvesporene, noe som var en ganske stor opplevelse for alle. Vi hadde fått tips om ulvesporene på forhånd bare så det er sagt ;-)

Resultatet fra MapSource gir en vurdering av ferdigheten av bruk av GPS til gruppa og hva de måtte trene videre på. Elevene skulle skrive oppgave i økologi hvor blant annet erfaringer fra denne turen var sentral. Kart, dyrespor og forklaringer var viktige elementer. De begrunne hvorfor var det revespor, hvorfor var det elgespor og ikke en forvekslingsart. De måtte beskrive hva de gjorde ute i felt og bearbeiding av data i MapSource.

Elevene så på dette opplegget som lærerikt og følte at de fikk kompetanse i bruk av GPS og spor og sportegn til dyr. I tillegg var jo ulvespor en eksotisk del av det hele så uansett hvilken side av rovdyrdebatten man står på så gjør det noe med oss å se spor etter dem.

Abiotiske og biotiske faktorer - en åpenbaring

Jeg poster om igjen et innlegg fra en tidligere blogg - håper nye lesere vil ha glede av innlegget!

Alle elever skal lære om abiotiske og biotiske faktorer og sammenhengene mellom disse i et økosystem. Jeg har også prøvd å undervise i dette temaet og da brukte jeg noe som heter venndiagram, en enkel og anvendelig pedagogisk verktøy. Her skulle elevene skrive opp hva som var abiotiske faktorer og hva som biotiske faktorer. Som du ser så overlapper sirklene hverandre, og her er det ment at elevene skal føre inn fellesnevnere. Så hva er felles for abiotiske og biotiske faktorer? Hva påvirker begge deler? Dette er vanskelige spørsmål og jeg har tenkt på det i mange år. Den gang da sa jeg at naturen hadde en egen kraft som påvirker uavhenging om det er en biotisk eller abiotisk faktor. Denne kraften har jeg ikke vært sikker på hva var og jeg hadde heller ikke ord til å forklare det til elevene, så sånn sett ikke såå pedogisk.

I dag derimot, brukte jeg dette som pedagogisk eksempel til studentene mine på lærerutdanninga. Fortsatt hadde jeg ikke ord på denne kraften som jeg kaller natur. Jeg veit at jeg har opplevd denne kraften, jeg har lest om denne kraften men ikke helt klart å identifisere den før i dag. Men før jeg forteller løsningen må jeg fortelle litt om naturfagets oppbygning. Den består av tre hoveddeler, biologi, kjemi og fysikk. Denne tredelingen er sterkt forankret i skolen, vitenskapen og akademia generelt. Jeg tilhører biologigruppen, nærmere bestemt økologi. At jeg ikke har bredden setter begrensninger for helhetstenkning, men jeg vet at jeg ikke er alene om dette, mange lærere har det sånn.

Det plaget meg at jeg enda ikke hadde klart å identfisere kraften, men i dag fikk jeg en "åpenbaring". Gjennom en dokumentar. Dessverre er denne åpenbaringen ganske enkel, og derfor litt flaut, likevel jeg tror det kan forklares med min dype forankring til økologien og hvordan jeg har blitt formet gjennom utdanningen.

Åpenbaringen var rett foran meg. Alt på jorden, i verdensrommet, stjernene, galaksene er bygget opp av grunnstoffer som blir resirkulert og går sirkler. Alle våre grunnstoffer på jorda stammer fra supernovaer eller andre mindre stjerner som har kollapset. Grunnstoffenes evne til å reagere, binde seg, bryte seg opp, er det som er kraften og derfor fellesnevneren på abiotisk og biotiske faktorer og som den drivende kraft. Dette er kraften som får biotiske faktorer til å påvirke abiotiske faktorer og omvendt. For eksempel, når noe biotisk dør vil dette bli nedbrytt til noe annet. Mer konkret, Himalaya, verdens høyeste fjellkjede, består primært av kalkstein. Hva er kalkstein, jo det er nemlig skalldyr, amonitter og polypper med mer. Himalaya har vært sjøbunn! Vind, snø, temperatur er grunnstoffer på lik linje med deg, meg og Lukern og disse veksler mellom å være abiotisk og biotisk og som igjen påvirker hverandre sett i et mer økologi-lys. 

Altså kan et kompetansemål fra læreplanen i biologidelen i naturfag være nokså tverrfaglig, både fysikk og kosmologi, kjemi, geologi og biologi. Kanskje var det ikke det som var tanken bak for de som skrev kompetansemålet, likevel, jeg har noe å fylle inn (med forklaring) i midten av mitt venndiagam.

Artskunnskap - noe som engasjerer?

Jeg mener det ligger mye engasjement i artskunnskap . Mange spesialiserer seg - enten på fugl, fisk, insekter, planter og jeg kan jo ikke la være å nevne zooplankton! Folk reiser land og strand for å finne en spesial art. -nettopp for å sette et kryss i boka med en mestringsfølelse om at akkurat denne arten har jeg sett!

La meg komme med et eksempel. En kompis av meg fra NTNU er med i en fiskeklubb. Dette er ikke en vanlig fiskeklubb hvor det handler om å fange den største fisken. Kompisgjengen har som mål å fange flest mulig fiskearter i Norge - både i ferskvann og saltvann. De bruker uhorvelig med tid på forberedelser og selve fisket. Det er kjempespennende å følge dem. Her er link til bloggen de har, og jeg ble anbefalt spesielt dette innlegget som handlet om spredning av fiskearter.

Summasummarium: Artskunnskap kan virkelig engasjere - og jeg tror det er lett å bli betatt!

Selv liker jeg godt artsobservasjoner.no hvor jeg innimellom registrerer fugler som jeg ser. Det er mulig å registrere 'alt' der.  Jeg har også fått tips om hvordan du og elever kan sjekke artskunnskap om:

fugl
fisk

Jeg skulle gjerne hatt noe på planter... Tips??
Miljøstatus er trolig en side de fleste naturfaglærere kjenner til, men jeg velger å legge den til likevel.
 

 Takk for de innspillene jeg har fått hittill! :-)

Jeg har vel litt igjen før jeg når igjen gutta i NKML.. Men stolt er jeg uansett for saltvannsfisk er jo ikke heeelt mitt domene - og jeg fikk jo fisk!!

”Naturløs biologiundervisning i skolen”

Eline Hågvar, som kanskje flere kjenner fra NMBU (tidligere UMB, NLH) skreiv en kanskje for mange provoserende kronikk i Aftenposten med tittelen nevnt over. 

Jeg har ikke fått tak i den, men gjennom presentasjoner fra Per Ivar Kvammen fra Hihm har jeg funnet disse sitatene: 

"Kunnskap om planter og dyr er viktig for all

økologisk kunnskap. Når økologiens aktører (planter

og dyr) blir abstrakte, blir også økologien tilsvarende

abstrakt. Organismene kunne like gjerne vært kalt A,

B og C."

"Og når elevene kommer ut fra klasseværelset med

hodet fullt av fotosyntesens dypeste mysterier og ser

seg rundt i det grønne, hvor jo fotosyntesen faktisk

foregår, ser de ikke forskjell på or og osp eller ask og

lønn. Det har de aldri lært."

Kvammen sier videre at artskunnskaper er svake hos elever i både Sverige, Finland og Storbritania. Han uroer seg for engasjementet for å ta vare på artene våre når artskunnskapen er svak. Se her.

For meg reiser det seg disse spørsmålene:
Hva er viktigst å lære i skolen? -Er naturfag overlegent ovenfor andre fag?
Hvorfor artskunnskap? -Er virkelig artskunnskap 'viktigere' enn organisk kjemi for eksempel?

Sammenlignet med andre OECD-land så har Norge prioritert naturfag eller 'science' i mindre grad. Betyr det at naturfag ikke er så viktig? Er ikke det litt betenkelig med tanke på de utfordringene menneskeheten står ovenfor?

Artskunnskap blir nok mer prioritert på lavere trinn enn i videregående. I videregående går det mer på biologisk mangfold og kjenne faktorene som påvirker en populasjon. Dette forutsetter jo at elevene skal ha relativt god kunnskap om dyre- og planteriket rundt oss. Det holder ikke å vite at det er noe som heter hestehov og løvetann - det må flere arter til! Artskunnskap kan gi en veldig konkret undervisning, alle årstider rundt. Også hvis vi inkluderer 'vinterkvist' og 'spor og sportegn' som jeg kunne ha tenkt meg å fått inn som kompetansemål på VG1. -også fordi det er ''uteundervisnings-vennlige' temaer.

Til syvende og sist er jo læreplanen relativt satt, men det er jo lov å ytre sine meninger, er det ikke? ;-)

Hvis noen skulle finne kronikken send den gjerne til meg :-)

Hågvar, Eline Benestad: "Naturløs biologiundervisning i skolen." Biolog, nr. 1/2, 1997, ss. 7–8, ISSN: 0801-0722.  

Undertegnede som var så heldig å få være med på merking av fiskeørnunge. Kan artskunnskap øke engasjementet hos elever for et ønske om å ta vare på og forvalte arter og nødvendige habitater?

Hvordan gjennomfører du uteundervisning?

Dette er et stort spørsmål og jeg skal prøve å svare med et eksempel. Det er umulig å svare uten å sette noen rammer. Denne gang tar jeg utgangspunkt i dette:

• Naturfag ungdomsskole (kan tilpasses VG1 eller naturbruk)
• Tid ca 60-90 min (avhenger av avstand til lokalitet osv)
• Krever noe forkunnskaper om økosystemer og arter.

Jeg tar utgangspunkt i kompetansemål i naturfag etter 10. trinn (forskerspiren kan også trekkes inn, samt fra andre trinn - du tilpasser).

• undersøke og registrere biotiske og abiotiske faktorer i et økosystem i nærområdet og forklare sammenhenger mellom faktorene

Lokaliteten bør ha en rennende bekk eller strand (hvis ferskvann, sjekk at det ikke er brådypt). I tillegg bør det være en nærliggende lokalitet. Vannet kan erstattes med skogen for eksempel.
Opplegget krever lite utstyr: tusjer (blå og røde), ark, wow-boks og et notat som deles ut til hver elev.

• Wow-boks er en isboks (til tørre ting) og/eller syltetøyglass (til aquatiske ting).
• I notatet lages en stor tabell med tre horisontale punkter: Abiotiske faktorer, biotiske faktorer og sammenhenger. På baksiden av notatet har jeg på forhånd skrevet:

• Hva er abiotiske og biotiske faktorer?
  
  Abiotisk betyr ikke-levende.
  Biotiske faktorer er alt som er levende.
  Hvordan ser jeg sammenhenger mellom abiotiske og biotiske faktorer i naturen?
  Å kunne se sammenhenger mellom de ulike abiotiske og biotiske faktorene i naturen er innenfor feltet økologi i biologien (selv om mange av de abiotiske faktorene finner vi igjen i kjemien). Å finne sammenhengene i naturen jobber forskere mye med og det vises best gjennom eksempler. Å vite levesett (biologien) til ulike arter kan være en stor fordel, samt å vite noe om ulike sykluser som for eksempel nitrogenets kretsløp.
  
  Eksempel 1) Abiotisk faktor påvirker biotisk faktor
  Mye regn om vinteren (abiotisk faktor) kan påvirke vill- og tamrein (Rangifer tarandus) negativt, da regn kan danne et islag over vegetasjonen og det blir mer utfordrende for reinsdyr å finne mat.
  
  Eksempel 2) Biotisk faktor påvirker abiotisk faktor
  Store mengder fisk i en innsjø kan produsere så mye avføring slik at nedbryterne ikke klarer å bryte alt ned. Dette vil gi en gjødslingseffekt til vannet og dermed kan hele innsjøen forandres til en mer næringsrik innsjø. En næringsrik innsjø kjennetegnes med høyere pH, mer planteplankton og har som regel dårligere siktedyp. Spesielt ser vi dette fenomenet når det gjelder fiskearten mort (Rutilus rutilus) da den forplanter seg relativt fort.

• Eksemplene kan tilpasses lokaliteten/økosystemet læreren velger.  

Undervisningsopplegget
Opplegget er kanskje best med omtrent 15 elever (feks at resten får et alternativt opplegg). Undervisningen må tilpasses klassen, læringsmål og deg selv som lærer. Enkelte klasser kan behøve mer flere retningslinjer for eksempel.

1) Elevene må vite hva de skal gjøre, hvordan, hvorfor og hvor de skal være. Noe kan du si før dere går ut, og for eksempel hvordan de skal gjøre det kan du vente med til dere kommer ut.
2) Elevene deles inn i grupper på to og to. Sammen skal de utforske bekken og miljøet rundt for å finne abiotiske og biotiske faktorer som de skriver ned på arket sitt. De skal også samle inn 3 ting til wow-boksen og/eller syltetøyglasset. Dette gjør de i ca 10-15 min. Blir klassen for urolig kortes tiden ned, trenger de mer tid så kan du gi rom til det og heller korte ned senere i prosessen.

3) Klassen møtes i en halvsirkel hvor du deretter samler toergruppene til firergrupper. En toergruppe forteller den andre toergruppen hva de har sett og prøver å finne sammenhenger og vs. Du veileder.

4) Så skal to av elevene i firerguppene være en abiotisk faktor  og to være biotisk.(de velger selv hvilken - trenger ikke å være fra wow-boksen- for eksempel vind kan være vanskelig å fange :-)) Biotiske har en tusjfarge, abiotiske en annen.
5) Alle samles i halvsirkel med lappen holdende opp mot brystet. Alle vil da se hverandres faktor. Så skal de se om de henger sammen med noen andre.

• Eksempel hvis en elev er sol, også er en elev en blomst så vil blomsten høre sammen med sola. Det er mange ting som er avhengige av sola og da vil kanskje flere gå til den.
• Hvis en er hare og en annen er rev så vil de høre naturlig sammen. 
• Her må det improvisere etter hva elevene velger av faktorer.

Poenget tilslutt er alt alt hører sammen med alt! Noe mer direkte enn andre. I siste delen kan det komme frem mange spennende refleksjoner. Og det kan bli endel uro så det kan hende noen fler retningslinjer må komme til. 

6) Oppsummering hvor du og elevene deler erfaringer fra økten. Wow-boks kan tas med inn og benyttes til etterarbeidet.

Ved et senere blogginnlegg vil jeg gå inn på hva et forarbeid kan innebære og hva etterbeide kan være.


Lykke til! -og kom gjerne med innspill på retningslinjer osv!