Invasjon!!

I forlengelse av 'Ola'- innlegget sist gang så har vi etablert at det ikke er alltid like greit dette med naturen. Vi er inne i en ny nasjonalromantisk periode, hvor 1800-tallets malerier av Harald Solberg og J.C. Dahl er byttet ut med naturfotografier av norske fjell og daler distribuert av sosiale medier - helst av typen 'Se så flott vi har det i naturen'. 

Typisk nasjonalromantisk bilde på sosiale medier... Her fra Stor-Elvdal.

Det er dog ikke så flott når naturen viser seg fra en mindre praktfull side. Dette tilfellet handler om da 'naturen' prøvde å innvadere mitt hjem!!

Alle har en fobi av noe slag. Edderkopper, slanger, flaggermus... og jeg er ikke særlig glad i maur (mævver). Jeg aksepterer at de er en (viktig) del av naturen, men jeg passer ekstra på når jeg slår opp camp eller tar en hvil ute i natur'n, at det er viss radius mellom meg og nærmeste mævvertue. 

Så tilbake til invasjonen. 
Jeg aner fred og ingen fare, da jeg her en kveld skal legge meg. Vanlige rutiner gjennomføres før jeg entrer soverommet. Og nå må jeg introdusere Albert. Albert er min 8-beinte edderkoppvenn som bor i et hull under stikkontakten. Vi har en gjensidig avtale om at jeg lar han leve mot han skal holde seg i nærheten av stikkontakten. Til nå, bank i bordet, har Albert holdt seg til avtalen.

Albert har nok med snacks å kose seg med fremover.

I spindelvevet til Albert så var det i kveld en haug av mævver. Svarte, glinsende, ekle mævver. iiiiik! Men vent, det er mer mævver, det er en hel mævversti!! What to do??

Invasjonen er et faktum!

Jeg går i dekning i senga med dyna godt rundt meg. Jeg nistrirrer på mævvern og tenker på at mævver på individnivå er lite inteligent, men når de kobler seg sammen, millionvis, så blir de en 'MegaMind' som er klar til å ta over verden når som helst!! Jeg ser bort på Darth Vader - 'Er det du som har brakt inn denne onskapen?' (kanskje er det på tide å begrense inntaket av sci-fi og fantasy?).

Vader velger å ikke svare...

Jeg søker dekning helt til jeg blir reddet av min 'Knight in shining armor' som vil si samboern, som kommer hjem og får ut all mævvern.  

Neste dag så jeg at mævvern (som jeg nå mener må være sort tremaur) hadde landa på husveggen rett uttafor soverommet. Gift ble kjøpt inn og borte vart dem! Jeg lot det være igjen noen mævver i spindelvevet til Albert -da har han iallefall litt å drive med framover.

Historien om Ola

'Ola', elev ved Ask videregående skole, liker ikke å ha uteundervisning. Det er slitsomt, kjedelig, bortkasta og unødvendig. 'Hvorfor være ute når jeg kan være inne?'

Ola er ikke aleine. 

Det er mye dødtid.

Det er kaldt...

Det er rett og slett ikke sånn læring skal være på den videregående skole !!

Så hva er egentlig poenget?

Argumentene FOR uteundervisning er uttalige. De blir bare litt meningsløse når motivasjonen mangler.

De fleste elevene i dag er framtidsretta. De vet hva de vil og hvordan de skal gjøre det. For å nå målet må de følge skolens normer og regler, og samfunnets forventninger. 

'Å drive å være ute er no mamma og pappa gjør på fritida si' sier Ola og fortsetter:  De gjør ALT for å få et nytt skrytebilde og fortelle hvor langt de har gått! Laimt ass!

Det er ikke det jeg trenger å vite for å komme opp og frem i livet. 'Jeg skal nemlig bli sivilinginør på NMBU' sier Ola.

Du som leser og jeg, vi er jo glad i naturen, vi har jo alltid vært det. Vi jobber i og med naturen, vi høster fra naturen, vi koser oss, vi higer etter neste topp og neste skrytebilde, vi blir glad når vi opplever en ny art (som furusvermer), når kveldssola gir et spesielt gjennskinn på vannet, når fisken dras opp, vi undres over hvorfor i all verden Torghatten har et høl i seg, hvor stille det er akkurat her jeg er.. Vi irritererer oss over nymotens teknologi (utenom GPS & firhjulstrekkere selvfølgelig), over andre mennesker som ødelegger stillheten og over tapet av enda en fiskekrok..

Naturen i seg selv irriterer Ola. Når foreldrene til Ola drar han med på hytta så tenker han på maskinen han skal bygge som dreper all mygg i en mils omkrets, minst! 'Terminatoren' skal maskinen hete. Han må bare bli siv.ing først!

En stor glede av undertegnede å oppleve for første gang en furusvermer! Den var overraskende SVÆR!