Regn regn regn...

Jeg er i gang med min tredje og siste runde av innsamling av data til PhD'n. I morgen skal vi ut. Med nettbrett. MEN, og et stort MEN, det er meldt uttalige liter med regn og med FLOMVARSEL!!

Det er ikke alltid like enkelt med uteundervisning.

Lærere møter mange utfordringer.

PhD-studenter også... sukk!

Motet holdes likevel oppe, vi får se hvordan dagen blir i morgen. Opplegget skal iallefall være bra, det kan bare hende at deler må flyttes inn. Dette er vel bare enda et bevis på at å bygge bro mellom teori og praksis viser seg å by på mer praktiske utfordringen enn man kanskje skulle håpe.

Heldigvis, for forskningsprosjektet sin del, skal jeg ut med en annen klasse senere i juni. Da MÅ værgudene være på min/vår side :-)

Lær ute! - et forskningsprosjekt om uteundervisning i naturfag på videregående trinn

Abiotiske og biotiske faktorer - en åpenbaring

Jeg poster om igjen et innlegg fra en tidligere blogg - håper nye lesere vil ha glede av innlegget!

Alle elever skal lære om abiotiske og biotiske faktorer og sammenhengene mellom disse i et økosystem. Jeg har også prøvd å undervise i dette temaet og da brukte jeg noe som heter venndiagram, en enkel og anvendelig pedagogisk verktøy. Her skulle elevene skrive opp hva som var abiotiske faktorer og hva som biotiske faktorer. Som du ser så overlapper sirklene hverandre, og her er det ment at elevene skal føre inn fellesnevnere. Så hva er felles for abiotiske og biotiske faktorer? Hva påvirker begge deler? Dette er vanskelige spørsmål og jeg har tenkt på det i mange år. Den gang da sa jeg at naturen hadde en egen kraft som påvirker uavhenging om det er en biotisk eller abiotisk faktor. Denne kraften har jeg ikke vært sikker på hva var og jeg hadde heller ikke ord til å forklare det til elevene, så sånn sett ikke såå pedogisk.

I dag derimot, brukte jeg dette som pedagogisk eksempel til studentene mine på lærerutdanninga. Fortsatt hadde jeg ikke ord på denne kraften som jeg kaller natur. Jeg veit at jeg har opplevd denne kraften, jeg har lest om denne kraften men ikke helt klart å identifisere den før i dag. Men før jeg forteller løsningen må jeg fortelle litt om naturfagets oppbygning. Den består av tre hoveddeler, biologi, kjemi og fysikk. Denne tredelingen er sterkt forankret i skolen, vitenskapen og akademia generelt. Jeg tilhører biologigruppen, nærmere bestemt økologi. At jeg ikke har bredden setter begrensninger for helhetstenkning, men jeg vet at jeg ikke er alene om dette, mange lærere har det sånn.

Det plaget meg at jeg enda ikke hadde klart å identfisere kraften, men i dag fikk jeg en "åpenbaring". Gjennom en dokumentar. Dessverre er denne åpenbaringen ganske enkel, og derfor litt flaut, likevel jeg tror det kan forklares med min dype forankring til økologien og hvordan jeg har blitt formet gjennom utdanningen.

Åpenbaringen var rett foran meg. Alt på jorden, i verdensrommet, stjernene, galaksene er bygget opp av grunnstoffer som blir resirkulert og går sirkler. Alle våre grunnstoffer på jorda stammer fra supernovaer eller andre mindre stjerner som har kollapset. Grunnstoffenes evne til å reagere, binde seg, bryte seg opp, er det som er kraften og derfor fellesnevneren på abiotisk og biotiske faktorer og som den drivende kraft. Dette er kraften som får biotiske faktorer til å påvirke abiotiske faktorer og omvendt. For eksempel, når noe biotisk dør vil dette bli nedbrytt til noe annet. Mer konkret, Himalaya, verdens høyeste fjellkjede, består primært av kalkstein. Hva er kalkstein, jo det er nemlig skalldyr, amonitter og polypper med mer. Himalaya har vært sjøbunn! Vind, snø, temperatur er grunnstoffer på lik linje med deg, meg og Lukern og disse veksler mellom å være abiotisk og biotisk og som igjen påvirker hverandre sett i et mer økologi-lys. 

Altså kan et kompetansemål fra læreplanen i biologidelen i naturfag være nokså tverrfaglig, både fysikk og kosmologi, kjemi, geologi og biologi. Kanskje var det ikke det som var tanken bak for de som skrev kompetansemålet, likevel, jeg har noe å fylle inn (med forklaring) i midten av mitt venndiagam.

Praksis vs teori

Praksis står ofte i spenn til teori. Å lære noe praktisk er ikke det samme som å lære noe teoretisk. John Dewey så allerede for over 100 år siden at praktisk arbeid og praksis i skolen var mindre ansett enn teori. Teori er gjerne forbundet med akademia, med forskere og på Dewey's tid, med eliten.

Dette gjennspeiler seg i dag i skolen og ved høyere utdanning. Å lese forskningsartikler er mer ansett enn å kunne en ferdighet, hvert fall opplever alle det som har vært student... "Hvorfor kan vi ikke bare lære om invollene hos fisk ved å sløye den??" For eksempel taksere skog, kjenne igjen sportegn i naturen, flå ei rype - jo da, noen skoler tilbyr det i praksis. Labbarbeid som å se etter osmose i rødløk eller artsbestemme vannlopper kommer kanskje mitt i mellom praksis og teori? Eller? Egentlig er jo det ganske praktisk! 

Det er jo slik at teori og praksis ER forenelige - se på veterinærer, biologer, leger og kanskje biokjemikere. Som veterinær for eksempel er jo utdanningen svært teoretisk, mens å jobbe som veterinær er jo nesten kun praktisk. Eller en veterinær bruker teorien hun kan i praksis. Det samme som lærer. -og det er ikke sånn at verken veterinær eller lærer slutter å tilegne seg teori.

Men hva er egentlig teori - er det å lese i en bok og lære seg det som står i boka?

Hva er egentlig praksis? En ferdighet? Er en praktiker en med fagbrev?

Ta yrker som vi ser på reint praktiske. En tømrer, kanskje en kunstner, en sveiser, kokk. Er praktiske folk de som har gått yrkesfag? De som er kreative? De som yter en service? En butikkansatt, er det en praktiker?

Hvordan kan vi forene praksis og teori i naturfag?

Vannloppa Dapnia pulex

Jeg tror jeg må tenke på dette over helgen -  GOD HELG alle sammen! :-)