Fra et tall i statistikken til et menneske i handling

Nestleder i SU, Ingrid Kvale Kiran, har skrevet et innlegg på NRK sin ytring. Link her!

Hun kritiserer osloskolen for å ha et fokus på tall og nasjonale prøver og hun ser seg selv som et svakt tall i denne statistikken.

Det er et interessant og relevant innlegg. Det jeg bet meg merke i var hennes punktliste av løsninger. Hun avslutter siste punkt med ... 'mer praktisk undervisning'. Jeg lurer på: Hva er egentlig praktisk undervisning. Joda, utdanningsforskere har sin definisjon, men jeg er ute etter hva Kiran tenker er praktisk undervisning. Er det forsøk på labben - er det lærerike dataspill - er det å jobbe sammen i grupper - er det å bevege kroppen - eller kan det være å bygge utedo?

Hvis du er lærer/lærerstudent - hvordan ville du ha lagt opp til praktisk undervisnning?

Hvis du er elev - hvordan praktisk undervisning vil du ha? Hva vil du gjøre?

Hvis du er i annet arbeid - vil du ha en mer praktisk hverdag du også?

Hvis du er forelder - hva kan du gjøre for at barna dine får praktiske innslag på fritida?

Undertegnede på kveitefiske ved Kvaløya i Troms. Det var dårlig 'haill' den dagen så ingen fangst!

Det å skaffe mat er alle arters nest viktigste oppgave - slik at vi kan vokse oss store nok til å bli kjønnsmodne og deretter begynne å produsere avkom (som er den viktigste oppgaven). Litt søgt, men kanskje er det en biologisk lengsel etter å skaffe mat/være i naturen vi higer etter når vi sier at vi ønsker en praktisk undervisning/hverdag? Kanskje bør det rett og slett innføres et læreplanmål som handler om å skaffe seg mat enten ved fiske, sanking av bær, sopp og spiselige vekster? Det er lov å drømme, er det ikke :-)

Praktiske ferdigheter i skolen - nei takk!

Påskeferien er over og det er tilbake foran skjermen igjen. I påska har skjermtid blitt erstatta med praktisk arbeid.

Du skjønner, jeg driver å bygger utedo. Jeg har fått mye hjelp, heldigvis, men jeg har også måtte ha funni ut av ting sjæl. Godt det bare er en utedo så jeg kan prøve og feile - for det er lenge siden jeg bygde krakk på sløyden!

Utdanning innebærer grovt sett at elever får med seg ei kunnskapspakke til nytte for fremtidie valg og avgjørelser. Andre øvrige makter har allerede bestemt hva denne pakka skal inneholde. Overraskende nok, å bygge utedo ser  ikke til å være inkludert i denne kunnskapspakka...

Derimot skal VG1 SSP eleven (tilfeldig valgte kompetansemål fra norsk, samfunnsfag, engelsk, matematikk, og naturfag):


- tolke og vurdere sammenhengen mellom innhold, form og formål i sammensatte tekster

- analysere omfanget av ulike former for kriminalitet og overgrep og drøfte korleis slike handlingar kan førebyggjast, og korleis rettsstaten fungerer

- drøfte ulike typer engelskspråklige litterære tekster fra ulike deler av verden

- drøfte kombinatoriske problemer knyttet til ordnede utvalg med og uten tilbakelegging og uordnede utvalg uten tilbakelegging, og bruke dette til å utlede regler for beregning av sannsynlighet

- forklare hva redoksreaksjoner er, gjøre forsøk med forbrenning, galvanisk element og elektrolyse og gjøre greie for resultatene


Som jeg nevnte over har jeg fått hjelp, ikke bare med utedoen, men med mye praktisk arbeid. Mine foreldre lot meg sage og spikre, de lot meg fikse sykkelen sjæl, mekke, spikke, finne løsninger.. Dette støtter oppunder forskning som sier at sosial bakgrunn har mye å si for hva kunnskapspakka inneholder!

Heldig er jeg som er vokst opp i arbeiderklassen!. Da har jeg iallefall fått noe innsikt i utedobygging - og ikke bare lært å tolke, drøfte, analyse og forklare!

Jeg har fått mye hjelp av pappa og tantebarn Eirik som går på tømrerlinja

..kledning gjør mye..

..og med hjelp av samboern så fikk vi døra og ei provisorisk trapp på plass i påska!

Observasjon, en ferdighet som er i ferd med å forsvinne fra naturfaget?

På fredag er det solformørkelse - jeg har alliert meg med en naturfagklasse VG1 og skal ut å se på fenomenet. På wikipedia står det at solformørkelse er regnet som et av de mest spektakulære naturfenomen.

Hva er et naturfenomen? Jeg tolker det som at det er noe spesielt, et fenomen, som skjer i naturen av naturen. Naturfenomener er rundt oss hele tiden - vi må bare velge å se de. 

Selv om ordet fenomen gir assosiasjoner til noe dødt, så må nok kontakten med 'ville dyr' være det fenomenet som har gitt meg mest (Jf. biophilia-hypotesen til E.O.Wilson). Det er grunn til at de fleste mennesker er glade i dyr og det levende.

Det handler litt om hva naturfenomener symboliserer (eller hva vi assosierer med et naturfenomen). En solformørkelse gir oss tanker mot noe større enn oss selv. Vi er tross alt ganske små på denne jorda! Akkurat nå er vipe viktig for meg, og synet av 3-4 viper nede på jordet på fredag gjorde meg så glad.

Men for å kunne kjenne til hva arter og naturfenomener 'symboliserer' må vi lære om dem. Vi må lære å observere fenomene rundt oss i et helhetlig bildet. Det er en annen form for læring, inspirert av John Dewey. Elevene må lære gjennom å observere det som skjer rundt oss og ikke bare la fenomene 'gli' umerket forbi. Ikke la vipa bare fly forbi uten å bruke litt til på se hvordan den beveger seg, hvordan den ser ut, hva den gjør, hvorfor er den akkurat her, hvordan kan den lage en sånn lyd, hvordan kan egentlig fugler fly, har fugler de samme organene som pattedyr.. Fenomenet 'vipe' er uendelig.

To forskere på naturfagsenteret, Merethe Frøyland og Kari Beate Remmen, har jobbet med observasjon i forbindelse med geofag. Istedet for å lære bergrunnsarter så har elevene startet læringen med å lære om de tre store hovedgruppene og satt beskrivende 'symboler' som elevene skal se etter. 

Sedimentære bergarter = lag på lag
Magmatiske bergarter = prikker
Metamorfe bergarter = striper

Det at en bergart er lag på lag kan si oss alt om prosessen. Lag på lag får en mening bak, blir et symbol for noe større. 

Å observere og reflektere kan vi finne implisitt igjen i forskerspiren. Men forskerspiren står der, øverst på læreplanen, uten noe innhold. Den forteller hvordan elevene kan/bør/skal jobbe. Det er ikke lett å fylle forskerspiren inn med kompetansemålene presentert under (VG1). Få av disse krever observasjon og refleksjon, men de krever pugging.. og hva symboliserer pugging? En puggeskole støtter kanskje oppunder oppfatningen til den noe radikale hjerneforskeren M. Bergstrøm (finsk) som hevder at elever er de siste slavene igjen i Vesten.. (men det er kanskje en smule i overkant, eller?).

Test til leseren: Bare ved å se på den, beskrive den - hva kan du si om reinen?

”Naturløs biologiundervisning i skolen”

Eline Hågvar, som kanskje flere kjenner fra NMBU (tidligere UMB, NLH) skreiv en kanskje for mange provoserende kronikk i Aftenposten med tittelen nevnt over. 

Jeg har ikke fått tak i den, men gjennom presentasjoner fra Per Ivar Kvammen fra Hihm har jeg funnet disse sitatene: 

"Kunnskap om planter og dyr er viktig for all

økologisk kunnskap. Når økologiens aktører (planter

og dyr) blir abstrakte, blir også økologien tilsvarende

abstrakt. Organismene kunne like gjerne vært kalt A,

B og C."

"Og når elevene kommer ut fra klasseværelset med

hodet fullt av fotosyntesens dypeste mysterier og ser

seg rundt i det grønne, hvor jo fotosyntesen faktisk

foregår, ser de ikke forskjell på or og osp eller ask og

lønn. Det har de aldri lært."

Kvammen sier videre at artskunnskaper er svake hos elever i både Sverige, Finland og Storbritania. Han uroer seg for engasjementet for å ta vare på artene våre når artskunnskapen er svak. Se her.

For meg reiser det seg disse spørsmålene:
Hva er viktigst å lære i skolen? -Er naturfag overlegent ovenfor andre fag?
Hvorfor artskunnskap? -Er virkelig artskunnskap 'viktigere' enn organisk kjemi for eksempel?

Sammenlignet med andre OECD-land så har Norge prioritert naturfag eller 'science' i mindre grad. Betyr det at naturfag ikke er så viktig? Er ikke det litt betenkelig med tanke på de utfordringene menneskeheten står ovenfor?

Artskunnskap blir nok mer prioritert på lavere trinn enn i videregående. I videregående går det mer på biologisk mangfold og kjenne faktorene som påvirker en populasjon. Dette forutsetter jo at elevene skal ha relativt god kunnskap om dyre- og planteriket rundt oss. Det holder ikke å vite at det er noe som heter hestehov og løvetann - det må flere arter til! Artskunnskap kan gi en veldig konkret undervisning, alle årstider rundt. Også hvis vi inkluderer 'vinterkvist' og 'spor og sportegn' som jeg kunne ha tenkt meg å fått inn som kompetansemål på VG1. -også fordi det er ''uteundervisnings-vennlige' temaer.

Til syvende og sist er jo læreplanen relativt satt, men det er jo lov å ytre sine meninger, er det ikke? ;-)

Hvis noen skulle finne kronikken send den gjerne til meg :-)

Hågvar, Eline Benestad: "Naturløs biologiundervisning i skolen." Biolog, nr. 1/2, 1997, ss. 7–8, ISSN: 0801-0722.  

Undertegnede som var så heldig å få være med på merking av fiskeørnunge. Kan artskunnskap øke engasjementet hos elever for et ønske om å ta vare på og forvalte arter og nødvendige habitater?