”Naturløs biologiundervisning i skolen”

Eline Hågvar, som kanskje flere kjenner fra NMBU (tidligere UMB, NLH) skreiv en kanskje for mange provoserende kronikk i Aftenposten med tittelen nevnt over. 

Jeg har ikke fått tak i den, men gjennom presentasjoner fra Per Ivar Kvammen fra Hihm har jeg funnet disse sitatene: 

"Kunnskap om planter og dyr er viktig for all

økologisk kunnskap. Når økologiens aktører (planter

og dyr) blir abstrakte, blir også økologien tilsvarende

abstrakt. Organismene kunne like gjerne vært kalt A,

B og C."

"Og når elevene kommer ut fra klasseværelset med

hodet fullt av fotosyntesens dypeste mysterier og ser

seg rundt i det grønne, hvor jo fotosyntesen faktisk

foregår, ser de ikke forskjell på or og osp eller ask og

lønn. Det har de aldri lært."

Kvammen sier videre at artskunnskaper er svake hos elever i både Sverige, Finland og Storbritania. Han uroer seg for engasjementet for å ta vare på artene våre når artskunnskapen er svak. Se her.

For meg reiser det seg disse spørsmålene:
Hva er viktigst å lære i skolen? -Er naturfag overlegent ovenfor andre fag?
Hvorfor artskunnskap? -Er virkelig artskunnskap 'viktigere' enn organisk kjemi for eksempel?

Sammenlignet med andre OECD-land så har Norge prioritert naturfag eller 'science' i mindre grad. Betyr det at naturfag ikke er så viktig? Er ikke det litt betenkelig med tanke på de utfordringene menneskeheten står ovenfor?

Artskunnskap blir nok mer prioritert på lavere trinn enn i videregående. I videregående går det mer på biologisk mangfold og kjenne faktorene som påvirker en populasjon. Dette forutsetter jo at elevene skal ha relativt god kunnskap om dyre- og planteriket rundt oss. Det holder ikke å vite at det er noe som heter hestehov og løvetann - det må flere arter til! Artskunnskap kan gi en veldig konkret undervisning, alle årstider rundt. Også hvis vi inkluderer 'vinterkvist' og 'spor og sportegn' som jeg kunne ha tenkt meg å fått inn som kompetansemål på VG1. -også fordi det er ''uteundervisnings-vennlige' temaer.

Til syvende og sist er jo læreplanen relativt satt, men det er jo lov å ytre sine meninger, er det ikke? ;-)

Hvis noen skulle finne kronikken send den gjerne til meg :-)

Hågvar, Eline Benestad: "Naturløs biologiundervisning i skolen." Biolog, nr. 1/2, 1997, ss. 7–8, ISSN: 0801-0722.  

Undertegnede som var så heldig å få være med på merking av fiskeørnunge. Kan artskunnskap øke engasjementet hos elever for et ønske om å ta vare på og forvalte arter og nødvendige habitater?

Hvordan gjennomfører du uteundervisning?

Dette er et stort spørsmål og jeg skal prøve å svare med et eksempel. Det er umulig å svare uten å sette noen rammer. Denne gang tar jeg utgangspunkt i dette:

• Naturfag ungdomsskole (kan tilpasses VG1 eller naturbruk)
• Tid ca 60-90 min (avhenger av avstand til lokalitet osv)
• Krever noe forkunnskaper om økosystemer og arter.

Jeg tar utgangspunkt i kompetansemål i naturfag etter 10. trinn (forskerspiren kan også trekkes inn, samt fra andre trinn - du tilpasser).

• undersøke og registrere biotiske og abiotiske faktorer i et økosystem i nærområdet og forklare sammenhenger mellom faktorene

Lokaliteten bør ha en rennende bekk eller strand (hvis ferskvann, sjekk at det ikke er brådypt). I tillegg bør det være en nærliggende lokalitet. Vannet kan erstattes med skogen for eksempel.
Opplegget krever lite utstyr: tusjer (blå og røde), ark, wow-boks og et notat som deles ut til hver elev.

• Wow-boks er en isboks (til tørre ting) og/eller syltetøyglass (til aquatiske ting).
• I notatet lages en stor tabell med tre horisontale punkter: Abiotiske faktorer, biotiske faktorer og sammenhenger. På baksiden av notatet har jeg på forhånd skrevet:

• Hva er abiotiske og biotiske faktorer?
  
  Abiotisk betyr ikke-levende.
  Biotiske faktorer er alt som er levende.
  Hvordan ser jeg sammenhenger mellom abiotiske og biotiske faktorer i naturen?
  Å kunne se sammenhenger mellom de ulike abiotiske og biotiske faktorene i naturen er innenfor feltet økologi i biologien (selv om mange av de abiotiske faktorene finner vi igjen i kjemien). Å finne sammenhengene i naturen jobber forskere mye med og det vises best gjennom eksempler. Å vite levesett (biologien) til ulike arter kan være en stor fordel, samt å vite noe om ulike sykluser som for eksempel nitrogenets kretsløp.
  
  Eksempel 1) Abiotisk faktor påvirker biotisk faktor
  Mye regn om vinteren (abiotisk faktor) kan påvirke vill- og tamrein (Rangifer tarandus) negativt, da regn kan danne et islag over vegetasjonen og det blir mer utfordrende for reinsdyr å finne mat.
  
  Eksempel 2) Biotisk faktor påvirker abiotisk faktor
  Store mengder fisk i en innsjø kan produsere så mye avføring slik at nedbryterne ikke klarer å bryte alt ned. Dette vil gi en gjødslingseffekt til vannet og dermed kan hele innsjøen forandres til en mer næringsrik innsjø. En næringsrik innsjø kjennetegnes med høyere pH, mer planteplankton og har som regel dårligere siktedyp. Spesielt ser vi dette fenomenet når det gjelder fiskearten mort (Rutilus rutilus) da den forplanter seg relativt fort.

• Eksemplene kan tilpasses lokaliteten/økosystemet læreren velger.  

Undervisningsopplegget
Opplegget er kanskje best med omtrent 15 elever (feks at resten får et alternativt opplegg). Undervisningen må tilpasses klassen, læringsmål og deg selv som lærer. Enkelte klasser kan behøve mer flere retningslinjer for eksempel.

1) Elevene må vite hva de skal gjøre, hvordan, hvorfor og hvor de skal være. Noe kan du si før dere går ut, og for eksempel hvordan de skal gjøre det kan du vente med til dere kommer ut.
2) Elevene deles inn i grupper på to og to. Sammen skal de utforske bekken og miljøet rundt for å finne abiotiske og biotiske faktorer som de skriver ned på arket sitt. De skal også samle inn 3 ting til wow-boksen og/eller syltetøyglasset. Dette gjør de i ca 10-15 min. Blir klassen for urolig kortes tiden ned, trenger de mer tid så kan du gi rom til det og heller korte ned senere i prosessen.

3) Klassen møtes i en halvsirkel hvor du deretter samler toergruppene til firergrupper. En toergruppe forteller den andre toergruppen hva de har sett og prøver å finne sammenhenger og vs. Du veileder.

4) Så skal to av elevene i firerguppene være en abiotisk faktor  og to være biotisk.(de velger selv hvilken - trenger ikke å være fra wow-boksen- for eksempel vind kan være vanskelig å fange :-)) Biotiske har en tusjfarge, abiotiske en annen.
5) Alle samles i halvsirkel med lappen holdende opp mot brystet. Alle vil da se hverandres faktor. Så skal de se om de henger sammen med noen andre.

• Eksempel hvis en elev er sol, også er en elev en blomst så vil blomsten høre sammen med sola. Det er mange ting som er avhengige av sola og da vil kanskje flere gå til den.
• Hvis en er hare og en annen er rev så vil de høre naturlig sammen. 
• Her må det improvisere etter hva elevene velger av faktorer.

Poenget tilslutt er alt alt hører sammen med alt! Noe mer direkte enn andre. I siste delen kan det komme frem mange spennende refleksjoner. Og det kan bli endel uro så det kan hende noen fler retningslinjer må komme til. 

6) Oppsummering hvor du og elevene deler erfaringer fra økten. Wow-boks kan tas med inn og benyttes til etterarbeidet.

Ved et senere blogginnlegg vil jeg gå inn på hva et forarbeid kan innebære og hva etterbeide kan være.


Lykke til! -og kom gjerne med innspill på retningslinjer osv!

Hypotetisk sett

Tenk deg at...

Tenk at du har med deg ungdom på tur. Hva trur du de hadde likt å gjøre ute? Hvilket innhold bør turen ha hvis vi tenker på læring?


Kanskje er det en mulighet å ta tak i et fenomen. Et tre som faller, en bekk som renner, sola som skinner, et bål som knitrer... Hva kan vi lære av det?

Læring

Vi kan dele læring inn i for eksempel tre deler; kognitiv læring, affektiv læring og sosial læring. I tillegg vil jeg legge til individuell egen læring i et danningsperspektiv. Å artsbestemme fuglen over, å vite hva som påvirken dens populasjon vil være kognitiv læring. Affektiv læring går mer på affektive verdier. For eksempel elementer som påvirker følelsene våre. Enten frykt, glede eller tristhet. Sosial læring skjer i felleskap med medelever. Uteundervisning kan være nyttig i et danningsperspektiv. Ute får vi hands-on erfaringen med naturen som kan gjøre noe med oss. Danning er et vanskelig begrep - og fortjener derfor et eget blogginnlegg.

På neste tur ut, prøv å se for deg naturen som læringsarena - hva er unikt med dette området her - hva kan jeg lære her? :)

En strand i Nordland - kan dette være en passende arena for uteundervisning? Hva er unikt her?