Praktiske ferdigheter i skolen - nei takk!

Påskeferien er over og det er tilbake foran skjermen igjen. I påska har skjermtid blitt erstatta med praktisk arbeid.

Du skjønner, jeg driver å bygger utedo. Jeg har fått mye hjelp, heldigvis, men jeg har også måtte ha funni ut av ting sjæl. Godt det bare er en utedo så jeg kan prøve og feile - for det er lenge siden jeg bygde krakk på sløyden!

Utdanning innebærer grovt sett at elever får med seg ei kunnskapspakke til nytte for fremtidie valg og avgjørelser. Andre øvrige makter har allerede bestemt hva denne pakka skal inneholde. Overraskende nok, å bygge utedo ser  ikke til å være inkludert i denne kunnskapspakka...

Derimot skal VG1 SSP eleven (tilfeldig valgte kompetansemål fra norsk, samfunnsfag, engelsk, matematikk, og naturfag):


- tolke og vurdere sammenhengen mellom innhold, form og formål i sammensatte tekster

- analysere omfanget av ulike former for kriminalitet og overgrep og drøfte korleis slike handlingar kan førebyggjast, og korleis rettsstaten fungerer

- drøfte ulike typer engelskspråklige litterære tekster fra ulike deler av verden

- drøfte kombinatoriske problemer knyttet til ordnede utvalg med og uten tilbakelegging og uordnede utvalg uten tilbakelegging, og bruke dette til å utlede regler for beregning av sannsynlighet

- forklare hva redoksreaksjoner er, gjøre forsøk med forbrenning, galvanisk element og elektrolyse og gjøre greie for resultatene


Som jeg nevnte over har jeg fått hjelp, ikke bare med utedoen, men med mye praktisk arbeid. Mine foreldre lot meg sage og spikre, de lot meg fikse sykkelen sjæl, mekke, spikke, finne løsninger.. Dette støtter oppunder forskning som sier at sosial bakgrunn har mye å si for hva kunnskapspakka inneholder!

Heldig er jeg som er vokst opp i arbeiderklassen!. Da har jeg iallefall fått noe innsikt i utedobygging - og ikke bare lært å tolke, drøfte, analyse og forklare!

Jeg har fått mye hjelp av pappa og tantebarn Eirik som går på tømrerlinja

..kledning gjør mye..

..og med hjelp av samboern så fikk vi døra og ei provisorisk trapp på plass i påska!

Hva gjør en lærer god - lektorstudentene svarer!

Hva er en god lærer? Det er et spørsmål mange stiller seg. Elever, foreldre, lærerutdannere, lærerstudenter, utdanningsforskere, politikere, andre lærere, ledelse med mer.

Rammeplanen for PPU deler lærerkompetansene inn i tre grupper; kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Disse gruppene overlapper hverandre i stor grad. Satt veldig på spissen så kan det sies at kanditaten må ha med seg en teoretisk ballast, en praktisk ballast og en kreativitets- og 'relasjonsbyggings'ballast til praksis.

På bildet ser dere hva førsteårs- lektorstudenter ser på som viktige egenskaper de mener en lærer bør ha og hva de bør kunne. Det interessante her er at kun et av punktene går direkte på teoretisk kunnskap (faglig sterk). De øvrige punktene studentene har satt opp, vil jeg si, går under generell kompetanse. Omsorgsfull, hengiven, presis, interessert/blid og hyggelig. Noen går på ferdigheter slik som variert undervisning, forberedt og god formidler.

Store ressurser er satt i verks til å videre-og etterutdanne lærere (noe med regjeringsskifte mon tro?). Mye av videreutdanningen går på fag, eks mattematikk. Hvor mye av ressursene går egentlig på utvikle læreren som rollemodell? Som en god formidler? En som gir gode tilbakemeldinger? En som har en variert undervisning? En som tilpasser opplæringa?

Kanskje fordi at jeg jobber mest med lærere på videregående og ungdomsskole, men jeg opplever sjelden at lærere ikke har den faglige tyngden. Selvfølgelig, et fag som naturfag inneholder jo deler fra biologi, økologi, fysikk og kjemi +++. Alle er ikke like flink i alle delene, slik at her kan det være rom for etter- og videreutdanning i realfag. Likevel er jeg enig med lektorstudentene, det som gjør en lærer god er de didaktiske og pedagogiske egenskapene, de medmenneskelige egenskapene, de kreative egenskapene. Er det nok tilbud for utvikling og fokus på disse egenskapene etter PPU?

Observasjon, en ferdighet som er i ferd med å forsvinne fra naturfaget?

På fredag er det solformørkelse - jeg har alliert meg med en naturfagklasse VG1 og skal ut å se på fenomenet. På wikipedia står det at solformørkelse er regnet som et av de mest spektakulære naturfenomen.

Hva er et naturfenomen? Jeg tolker det som at det er noe spesielt, et fenomen, som skjer i naturen av naturen. Naturfenomener er rundt oss hele tiden - vi må bare velge å se de. 

Selv om ordet fenomen gir assosiasjoner til noe dødt, så må nok kontakten med 'ville dyr' være det fenomenet som har gitt meg mest (Jf. biophilia-hypotesen til E.O.Wilson). Det er grunn til at de fleste mennesker er glade i dyr og det levende.

Det handler litt om hva naturfenomener symboliserer (eller hva vi assosierer med et naturfenomen). En solformørkelse gir oss tanker mot noe større enn oss selv. Vi er tross alt ganske små på denne jorda! Akkurat nå er vipe viktig for meg, og synet av 3-4 viper nede på jordet på fredag gjorde meg så glad.

Men for å kunne kjenne til hva arter og naturfenomener 'symboliserer' må vi lære om dem. Vi må lære å observere fenomene rundt oss i et helhetlig bildet. Det er en annen form for læring, inspirert av John Dewey. Elevene må lære gjennom å observere det som skjer rundt oss og ikke bare la fenomene 'gli' umerket forbi. Ikke la vipa bare fly forbi uten å bruke litt til på se hvordan den beveger seg, hvordan den ser ut, hva den gjør, hvorfor er den akkurat her, hvordan kan den lage en sånn lyd, hvordan kan egentlig fugler fly, har fugler de samme organene som pattedyr.. Fenomenet 'vipe' er uendelig.

To forskere på naturfagsenteret, Merethe Frøyland og Kari Beate Remmen, har jobbet med observasjon i forbindelse med geofag. Istedet for å lære bergrunnsarter så har elevene startet læringen med å lære om de tre store hovedgruppene og satt beskrivende 'symboler' som elevene skal se etter. 

Sedimentære bergarter = lag på lag
Magmatiske bergarter = prikker
Metamorfe bergarter = striper

Det at en bergart er lag på lag kan si oss alt om prosessen. Lag på lag får en mening bak, blir et symbol for noe større. 

Å observere og reflektere kan vi finne implisitt igjen i forskerspiren. Men forskerspiren står der, øverst på læreplanen, uten noe innhold. Den forteller hvordan elevene kan/bør/skal jobbe. Det er ikke lett å fylle forskerspiren inn med kompetansemålene presentert under (VG1). Få av disse krever observasjon og refleksjon, men de krever pugging.. og hva symboliserer pugging? En puggeskole støtter kanskje oppunder oppfatningen til den noe radikale hjerneforskeren M. Bergstrøm (finsk) som hevder at elever er de siste slavene igjen i Vesten.. (men det er kanskje en smule i overkant, eller?).

Test til leseren: Bare ved å se på den, beskrive den - hva kan du si om reinen?

Godt nytt år! :-)

Nå er det tilbake til hverdagen, eller er du kanskje så heldig at du ikke begynner før mandag?

Sammen med en kollega skal jeg ha en forelesning om Dewey på mandag og derfor må dagen i dag brukes til forberedelser.

Ikke unaturlig er Dewey særs relevant når det gjelder uteundervisning [i naturfag]. Likevel er det ikke alltid like lett å plukke ut hva som egentlig er relevant, eller heller hva som ikke er relevant! Han skriver omfattende om mye. Alt fra demokrati, kunst, hvordan Darwin påvirker filosofien, utdanning, læring, lærerrollen, samfunnet, yrkesfag, arbeiderklassen, teori og praksis... Det som kjennetegner hans tenkning er hans både-og filosofi, sett i motsetning til enten eller. Ikke enten teori eller praksis, men både teori og praksis for eksempel.  
 

Det mest sentrale når det gjelder uteundervisning og Dewey, er trolig hans filosofi på læring og utdanning, spesielt erfaringslæring. Dette er nok et begrep du har vært borti tidligere, men hva betyr det egentlig, læring gjennom erfaring. Erfaringer skjer hele tiden fordi det er konstant interaksjon mellom deg og omgivelsene rundt. Vi er stadig i bevegelse. Likevel, mente Dewey, så må erfaringene være reflekterte erfaringer før vi kan lære av dem. Han sa videre at det er mulig å være effektiv i en handling, uten å ha en bevisst erfaring. Det er fordi handlinger kan være, og ofte er, automatiserte. Vi må reflektere over handlingen for å fa en bevisst erfaring.

Det er blant annet dette som danner bakgrunnen for 'Learning by doing - and reflection'

Dewey har hatt stor innflytelse på utdanningsfilosofien - og jeg mener det er viktig for lærere å reflektere over Deweys ord, selv om det ikke alltid er like lett å sette det ut i handling, slik som Dewey hadde ønsket.

Give the pupils something to do, not something to learn; and the doing is of such a nature as to demand thinking; learning naturally results.

Julegavetips

Nå går jeg kanskje utenfor mitt mandat som blogger om uteundervisning, but anyways.. Hvis du leser denne bloggen er du mest sannsynlig glad i naturen. Og hvis du er som meg ligger du kanskje litt, bare litt, etter med julegavekjøping (jeg har andre gode egenskaper....ehm, kremt..). 

Naturvernforbundet, som er den mest seriøse verneorganisasjonen vi har i Norge etter min mening, har kommet med en jubileumsbok. Hør hva folka i Harvest sier: 

JULEGAVE + STØTTE TIL EN GOD SAK
Bøker som gir gode leseropplevelser OG penger til en god sak må være en god julegave. Naturvernforbundet feirer sine 100 år med boka "Naturen svikter aldri". Det er ikke en kjedelig oppramsing av seire og nederlag. Heller ikke en politisk korrekt miljøsak, som fyller leseren med avmakt. Det er en bok om kjærlighet til naturen. Som setter naturvernet i et større perspektiv. Med utdrag fra bøker av Per Petterson, Roy Jacobsen, Lars Saabye Christensen. Dikt av Hans Børli, Terje Tørrisplass, Marte Huke. Nyskrevne bidrag fra Arne Johan Vetlesen m. fl. De fleste bildene har Bård Løken tatt. Det er grunn god nok til å kjøpe boka.
P.S: Harvest har også et bidrag i boka, men inntektene går til Naturvernforbundet.

KJØP BOKA HER

I tillegg har det kommet en bok uteskoledidaktikk som tar for seg alle trinnene. Jeg har ikke lest den enda så kan ikke komme med en vurdering .. Les eller kjøp den HER.

Ut å bål folkens - vi har tid til det før jul!
(derfor det går litt trått med denna julegavekjøpinga mon tro?)

Hva har politikk i naturfagstimene å gjøre?

For en måned siden var jeg på disputasen til Anne Kristine Byhring. Hennes doktorgradsavhandling er veldig spennende og bringer inn mye til naturfagdidaktikken.

Se denne linken for mer om avhandlingen:
http://forskning.no/naturvitenskap-barn-og-ungdom-demokrati-samfunnskunnskap-skole-og-utdanning/2014/11

Naturfag og samfunnsfag henger på mange måter tett sammen - og kunne også hengt tettere sammen! Hva er egentlig naturvitenskap aka naturfag uten å krydre det med etikk og moral og politikk? (sånn tenker ihvert fall jeg som naturforvalter!)

I mange naturfagklasserom lærer elevene akkurat nå om radioaktivitet og stråling (boka er lagt opp sånn). Ja det er greit å vite sånn nogen lunde hva radioaktivitet er, hvilke typer stråling, og at det kan brukes både til 'good and evil'. Men så lenge man er inne på fordeler og ulemper i forhold til en sak så beveger vi oss nærmere og nærmere politikken, eller et verdigrunnlag. Det er viktig kunnskap som tilegnes underveis i søken etter fordelene og ulempene. Mange lander også på et valg i denne prosessen.

Hvor går skillet mellom naturfag og samfunnsfag? Hvorfor er vi så redd for tverrfaglighet når vi som voksne stort sett tenker tverrfaglig? Alle deler av naturfaget kan trekkes inn i samfunnspolitisk debatt. GMO, helse og ernæring, utbygging og nedbygging, vern, jakt, sjukdommer, fornybarenergi, medisinering og vaksinering -- you name it! Og naturfag kan trekkes inn i veldig mye også. Utnyttes det godt nok? Kommer naturfaget i bakevja, mens samfunn og økonomi stjeler all læringen (forskning har vist det)?  Eller husker vi hvordan det gikk med O-faget hvor nettopp disse faga ble kombinert? Jeg ville ha lest hva AK Byhring fant ut i sin avhandling.

Uansett, det handler om læring! HVA skal elevene lære, HVORDAN skal de lære det og ikke minst HVORFOR!

Tiden er inne for lav sol, lange skygger og hvitt landskap.. og kanskje rom til litt ettertanker om året som har gått?

Travle tider

Bloggen har blitt nedprioritert i det siste, dessverre...

Jeg er i gang med datainnsamling i felt (dvs skolen) og jeg får virkelig hands-on erfaringer med uteundervisning. Det er mange utfordringer som må møtes.

I tillegg så underviser jeg/er hjelpelærer i biologi og naturfag. Dette gir meg et enda større innblikk i lærerhverdagen.

Det er en veldig spennende prosess!