Observasjon, en ferdighet som er i ferd med å forsvinne fra naturfaget?

På fredag er det solformørkelse - jeg har alliert meg med en naturfagklasse VG1 og skal ut å se på fenomenet. På wikipedia står det at solformørkelse er regnet som et av de mest spektakulære naturfenomen.

Hva er et naturfenomen? Jeg tolker det som at det er noe spesielt, et fenomen, som skjer i naturen av naturen. Naturfenomener er rundt oss hele tiden - vi må bare velge å se de. 

Selv om ordet fenomen gir assosiasjoner til noe dødt, så må nok kontakten med 'ville dyr' være det fenomenet som har gitt meg mest (Jf. biophilia-hypotesen til E.O.Wilson). Det er grunn til at de fleste mennesker er glade i dyr og det levende.

Det handler litt om hva naturfenomener symboliserer (eller hva vi assosierer med et naturfenomen). En solformørkelse gir oss tanker mot noe større enn oss selv. Vi er tross alt ganske små på denne jorda! Akkurat nå er vipe viktig for meg, og synet av 3-4 viper nede på jordet på fredag gjorde meg så glad.

Men for å kunne kjenne til hva arter og naturfenomener 'symboliserer' må vi lære om dem. Vi må lære å observere fenomene rundt oss i et helhetlig bildet. Det er en annen form for læring, inspirert av John Dewey. Elevene må lære gjennom å observere det som skjer rundt oss og ikke bare la fenomene 'gli' umerket forbi. Ikke la vipa bare fly forbi uten å bruke litt til på se hvordan den beveger seg, hvordan den ser ut, hva den gjør, hvorfor er den akkurat her, hvordan kan den lage en sånn lyd, hvordan kan egentlig fugler fly, har fugler de samme organene som pattedyr.. Fenomenet 'vipe' er uendelig.

To forskere på naturfagsenteret, Merethe Frøyland og Kari Beate Remmen, har jobbet med observasjon i forbindelse med geofag. Istedet for å lære bergrunnsarter så har elevene startet læringen med å lære om de tre store hovedgruppene og satt beskrivende 'symboler' som elevene skal se etter. 

Sedimentære bergarter = lag på lag
Magmatiske bergarter = prikker
Metamorfe bergarter = striper

Det at en bergart er lag på lag kan si oss alt om prosessen. Lag på lag får en mening bak, blir et symbol for noe større. 

Å observere og reflektere kan vi finne implisitt igjen i forskerspiren. Men forskerspiren står der, øverst på læreplanen, uten noe innhold. Den forteller hvordan elevene kan/bør/skal jobbe. Det er ikke lett å fylle forskerspiren inn med kompetansemålene presentert under (VG1). Få av disse krever observasjon og refleksjon, men de krever pugging.. og hva symboliserer pugging? En puggeskole støtter kanskje oppunder oppfatningen til den noe radikale hjerneforskeren M. Bergstrøm (finsk) som hevder at elever er de siste slavene igjen i Vesten.. (men det er kanskje en smule i overkant, eller?).

Test til leseren: Bare ved å se på den, beskrive den - hva kan du si om reinen?

Godt nytt år! :-)

Nå er det tilbake til hverdagen, eller er du kanskje så heldig at du ikke begynner før mandag?

Sammen med en kollega skal jeg ha en forelesning om Dewey på mandag og derfor må dagen i dag brukes til forberedelser.

Ikke unaturlig er Dewey særs relevant når det gjelder uteundervisning [i naturfag]. Likevel er det ikke alltid like lett å plukke ut hva som egentlig er relevant, eller heller hva som ikke er relevant! Han skriver omfattende om mye. Alt fra demokrati, kunst, hvordan Darwin påvirker filosofien, utdanning, læring, lærerrollen, samfunnet, yrkesfag, arbeiderklassen, teori og praksis... Det som kjennetegner hans tenkning er hans både-og filosofi, sett i motsetning til enten eller. Ikke enten teori eller praksis, men både teori og praksis for eksempel.  
 

Det mest sentrale når det gjelder uteundervisning og Dewey, er trolig hans filosofi på læring og utdanning, spesielt erfaringslæring. Dette er nok et begrep du har vært borti tidligere, men hva betyr det egentlig, læring gjennom erfaring. Erfaringer skjer hele tiden fordi det er konstant interaksjon mellom deg og omgivelsene rundt. Vi er stadig i bevegelse. Likevel, mente Dewey, så må erfaringene være reflekterte erfaringer før vi kan lære av dem. Han sa videre at det er mulig å være effektiv i en handling, uten å ha en bevisst erfaring. Det er fordi handlinger kan være, og ofte er, automatiserte. Vi må reflektere over handlingen for å fa en bevisst erfaring.

Det er blant annet dette som danner bakgrunnen for 'Learning by doing - and reflection'

Dewey har hatt stor innflytelse på utdanningsfilosofien - og jeg mener det er viktig for lærere å reflektere over Deweys ord, selv om det ikke alltid er like lett å sette det ut i handling, slik som Dewey hadde ønsket.

Give the pupils something to do, not something to learn; and the doing is of such a nature as to demand thinking; learning naturally results.

Julegavetips

Nå går jeg kanskje utenfor mitt mandat som blogger om uteundervisning, but anyways.. Hvis du leser denne bloggen er du mest sannsynlig glad i naturen. Og hvis du er som meg ligger du kanskje litt, bare litt, etter med julegavekjøping (jeg har andre gode egenskaper....ehm, kremt..). 

Naturvernforbundet, som er den mest seriøse verneorganisasjonen vi har i Norge etter min mening, har kommet med en jubileumsbok. Hør hva folka i Harvest sier: 

JULEGAVE + STØTTE TIL EN GOD SAK
Bøker som gir gode leseropplevelser OG penger til en god sak må være en god julegave. Naturvernforbundet feirer sine 100 år med boka "Naturen svikter aldri". Det er ikke en kjedelig oppramsing av seire og nederlag. Heller ikke en politisk korrekt miljøsak, som fyller leseren med avmakt. Det er en bok om kjærlighet til naturen. Som setter naturvernet i et større perspektiv. Med utdrag fra bøker av Per Petterson, Roy Jacobsen, Lars Saabye Christensen. Dikt av Hans Børli, Terje Tørrisplass, Marte Huke. Nyskrevne bidrag fra Arne Johan Vetlesen m. fl. De fleste bildene har Bård Løken tatt. Det er grunn god nok til å kjøpe boka.
P.S: Harvest har også et bidrag i boka, men inntektene går til Naturvernforbundet.

KJØP BOKA HER

I tillegg har det kommet en bok uteskoledidaktikk som tar for seg alle trinnene. Jeg har ikke lest den enda så kan ikke komme med en vurdering .. Les eller kjøp den HER.

Ut å bål folkens - vi har tid til det før jul!
(derfor det går litt trått med denna julegavekjøpinga mon tro?)

Hva har politikk i naturfagstimene å gjøre?

For en måned siden var jeg på disputasen til Anne Kristine Byhring. Hennes doktorgradsavhandling er veldig spennende og bringer inn mye til naturfagdidaktikken.

Se denne linken for mer om avhandlingen:
http://forskning.no/naturvitenskap-barn-og-ungdom-demokrati-samfunnskunnskap-skole-og-utdanning/2014/11

Naturfag og samfunnsfag henger på mange måter tett sammen - og kunne også hengt tettere sammen! Hva er egentlig naturvitenskap aka naturfag uten å krydre det med etikk og moral og politikk? (sånn tenker ihvert fall jeg som naturforvalter!)

I mange naturfagklasserom lærer elevene akkurat nå om radioaktivitet og stråling (boka er lagt opp sånn). Ja det er greit å vite sånn nogen lunde hva radioaktivitet er, hvilke typer stråling, og at det kan brukes både til 'good and evil'. Men så lenge man er inne på fordeler og ulemper i forhold til en sak så beveger vi oss nærmere og nærmere politikken, eller et verdigrunnlag. Det er viktig kunnskap som tilegnes underveis i søken etter fordelene og ulempene. Mange lander også på et valg i denne prosessen.

Hvor går skillet mellom naturfag og samfunnsfag? Hvorfor er vi så redd for tverrfaglighet når vi som voksne stort sett tenker tverrfaglig? Alle deler av naturfaget kan trekkes inn i samfunnspolitisk debatt. GMO, helse og ernæring, utbygging og nedbygging, vern, jakt, sjukdommer, fornybarenergi, medisinering og vaksinering -- you name it! Og naturfag kan trekkes inn i veldig mye også. Utnyttes det godt nok? Kommer naturfaget i bakevja, mens samfunn og økonomi stjeler all læringen (forskning har vist det)?  Eller husker vi hvordan det gikk med O-faget hvor nettopp disse faga ble kombinert? Jeg ville ha lest hva AK Byhring fant ut i sin avhandling.

Uansett, det handler om læring! HVA skal elevene lære, HVORDAN skal de lære det og ikke minst HVORFOR!

Tiden er inne for lav sol, lange skygger og hvitt landskap.. og kanskje rom til litt ettertanker om året som har gått?

Travle tider

Bloggen har blitt nedprioritert i det siste, dessverre...

Jeg er i gang med datainnsamling i felt (dvs skolen) og jeg får virkelig hands-on erfaringer med uteundervisning. Det er mange utfordringer som må møtes.

I tillegg så underviser jeg/er hjelpelærer i biologi og naturfag. Dette gir meg et enda større innblikk i lærerhverdagen.

Det er en veldig spennende prosess!

Se oftere mot nord

Nord

Se oftere mot nord.

Gå mot vinden, du får rødere kinn.

Finn den ulendte stien. Hold den.

Den er kortere.

Nord er best.
Vinterens flammehimmel, sommernattens

solmirakel.

Gå mot vinden.

klyv berg.

Se mot nord.

Oftere.
Det er langt dette landet. Det meste er nord.

-Rolv Jacobsen-

Og med disse ordene går vi vinteren i møte. Dette diktet sier mye om nordisk natur og folkesjel. Er vi på vei mot å miste vår nordiske sjel?

Nord - her fra Kvaløyvågen i Troms

Teknolgi i naturen

Mange som har nærhet til naturen, som jobber i naturen har en litt frastøtende holdning til teknologi. Jeg også til tider - det er godt å komme vekk fra alle disse skjermene som omgir oss til alle døgnets tider (hvor mange timer ila. en hverdag bruker du foran skjermen? - jeg bruker dessverre endel..).

Likevel kan vi ikke se bort ifra at teknologi er nyttige verktøy i uteundervisninga i naturfaglige tema. -- og for elever som vil fortsette innenfor naturforvaltning, arkeologi og skogbruk (osv) så vil håndholdt-teknologi være viktig for registeringer og beregninger ute i felt.

Jeg skal nå fortelle kort et om en uteundervisningsøkt fra en naturbruksskole (litt annen læreplan enn i naturfag og biologi, men husk at jeg kan tegne et 'skjellett' for undervisningen så må dere lærere fylle inn 'musklene' og strukturen for undervisningen). Denne økten kan brukes til kartlære, til registrering av forekomster av alt mulig, til kroppsøving og orientering/natursti - geocaching og androidtelefon kan brukes istedet for GPS.

Tema:
Registrere av dyrespor og dyretegn om vinteren med bruk av GPS

Elevene jobbet i grupper på 3. De fikk i oppgave å registrere dyrespor i snøen. På forhånd hadde de lært kort om hvordan legge inn veipunkt og om sporlogg. Veien fungerte som start og de hadde fått koordinatene på hvor vi skulle samles lenger opp på veien (enkelt samlingspunkt). Elevene gikk på truger, kartla og tok bilder av spor de fant. De skulle rullere på GPS'n og registrere spor hver sin gang.


Smågruppene ble samlet to og to for å overføre loggene til MapSource. Under er et eksempel fra to av gruppene. Her ser vi at den røde gruppen fant tre ulike dyr, men de hadde ikke på sporloggen. Det motsatte med den blå gruppen, hvor de bare hadde langt inn veipunkt men kun beskrevet ekorn og ulv - men de hadde tatt bilder så i avsluttende rapport så fant de ut hva de hadde funnet hvor. Hele klassen avsluttet med at blå gruppe viste oss ulvesporene, noe som var en ganske stor opplevelse for alle. Vi hadde fått tips om ulvesporene på forhånd bare så det er sagt ;-)

Resultatet fra MapSource gir en vurdering av ferdigheten av bruk av GPS til gruppa og hva de måtte trene videre på. Elevene skulle skrive oppgave i økologi hvor blant annet erfaringer fra denne turen var sentral. Kart, dyrespor og forklaringer var viktige elementer. De begrunne hvorfor var det revespor, hvorfor var det elgespor og ikke en forvekslingsart. De måtte beskrive hva de gjorde ute i felt og bearbeiding av data i MapSource.

Elevene så på dette opplegget som lærerikt og følte at de fikk kompetanse i bruk av GPS og spor og sportegn til dyr. I tillegg var jo ulvespor en eksotisk del av det hele så uansett hvilken side av rovdyrdebatten man står på så gjør det noe med oss å se spor etter dem.