Støttestrukturer og grad av frihet

"Støtterstrukturer bør bidra til at faser som åpner opp veksler med faser som strammer inn."

Dette sier Erik Knain, Birgitte Bjønnes og Stein Dankert Kolstø (2011 s 124) i boken 'Elever som forskere i naturfag'.

Når skal læreren åpne opp og stramme inn ved uteundervisning? Hva skal strammes inn og hva skal åpnes opp?

Klasserommet åpner seg bokstavelig talt når elevene går ut av klasserommet og inn i naturen. Dette åpner opp undervisningen. Samtidig behøves det noe som strammes inn for å vise 'elev-energien' i riktig retning. - Det er nødvendig med en støttestruktur av noe slag.

Kanskje kan forarbeidet åpnes med idemyldring hvor elevene selv utformer problemstilling ut i fra gitt tema (feks. fornybar energi under hovedområde 'energi for fremtiden' 'bærekraftig utvikling' og 'forskerspiren'' i natf. vg1). Deretter må de ut i felt for å finne evt. svar på problemstillingen sin. Elevene kan selv lage egne støttestrukturer ved å ha en klar og tydelig plan på HVA de skal gjøre, HVOR de skal være og HVORFOR de skal gjøre det.

En støttestruktur kan, i mine øyne, også være en skjematisk fremstilling over kjennetegn for lav, middels- og høy måloppnåelse. Da vet eleven hva som skal til for å oppnå ønsket resultat. Skjemaet vil likevel ikke være konkret nok alene.

"Støttestruktur er redskaper elevene får tilgjengelig for å ta seg fram (..) slik at arbeidet for god kvalitet (definert ut fra vurderingskriteriene). Det kan være maler for skriving av produkt eller for argumentasjon, eller verktøy for å støtte kritiske faser .. (formulere problemstilling, planlegging, datainnsamling, refleksjon)."(s 81)

Når det gjelder uteundervisning har jeg erfart at å skrive inn på skjema er viktig (se mitt tidligere innlegg hvor støttestruktur blir brukt i undervisning om abiotiske og biotiske faktorer). Så lag støttestrukturer hvor elevene får plass til å skrive stikkord. I tillegg/ eller istedenfor, så er det mulig å spille inn tekst og/eller film på mobiltelefonen. Noen elever kan være ukomfertabel med å bli filmet så kanskje bare et utvalg av elevene blir tatt opp. Materialet bør være enkelt å ta med til etterarbeidet. Jeg har hatt gode erfaringer med bruk av GPS hvor veipunkter og sporlogger blitt tatt med inn og hvor hele klassen danner et samla resultat. Dette kan jeg utdype senere.

Ufullstendige setninger er enkle støttestrukturer, spesielt for å få igang refleksjon  og for å bevisstgjøre læring. Kanskje gjennom elevlogg. Her kan man variere spørsmålene mellom mer åpne og generelle til mer lukkede/spesifikke. Ofte kan åpne spørsmål være for åpne slik at elevene blir usikre - Hva er det læreren vil vi skal fram til? Skolekulturen er jo basert på rett og feil så det er vel langt på vei naturlig å bli usikker!.. Anyways, eksempler på ufullstendige setninger kan være:

Da jeg var ute i dag så lærte jeg....
Disse tre tingene synes jeg var spennende med dagen.... 1).. 2)...3)
Dette vil jeg vite mer om når det gjelder fornybar energi....
Gjennom å være ute opplevde jeg at...