Teknolgi i naturen

Mange som har nærhet til naturen, som jobber i naturen har en litt frastøtende holdning til teknologi. Jeg også til tider - det er godt å komme vekk fra alle disse skjermene som omgir oss til alle døgnets tider (hvor mange timer ila. en hverdag bruker du foran skjermen? - jeg bruker dessverre endel..).

Likevel kan vi ikke se bort ifra at teknologi er nyttige verktøy i uteundervisninga i naturfaglige tema. -- og for elever som vil fortsette innenfor naturforvaltning, arkeologi og skogbruk (osv) så vil håndholdt-teknologi være viktig for registeringer og beregninger ute i felt.

Jeg skal nå fortelle kort et om en uteundervisningsøkt fra en naturbruksskole (litt annen læreplan enn i naturfag og biologi, men husk at jeg kan tegne et 'skjellett' for undervisningen så må dere lærere fylle inn 'musklene' og strukturen for undervisningen). Denne økten kan brukes til kartlære, til registrering av forekomster av alt mulig, til kroppsøving og orientering/natursti - geocaching og androidtelefon kan brukes istedet for GPS.

Tema:
Registrere av dyrespor og dyretegn om vinteren med bruk av GPS

Elevene jobbet i grupper på 3. De fikk i oppgave å registrere dyrespor i snøen. På forhånd hadde de lært kort om hvordan legge inn veipunkt og om sporlogg. Veien fungerte som start og de hadde fått koordinatene på hvor vi skulle samles lenger opp på veien (enkelt samlingspunkt). Elevene gikk på truger, kartla og tok bilder av spor de fant. De skulle rullere på GPS'n og registrere spor hver sin gang.


Smågruppene ble samlet to og to for å overføre loggene til MapSource. Under er et eksempel fra to av gruppene. Her ser vi at den røde gruppen fant tre ulike dyr, men de hadde ikke på sporloggen. Det motsatte med den blå gruppen, hvor de bare hadde langt inn veipunkt men kun beskrevet ekorn og ulv - men de hadde tatt bilder så i avsluttende rapport så fant de ut hva de hadde funnet hvor. Hele klassen avsluttet med at blå gruppe viste oss ulvesporene, noe som var en ganske stor opplevelse for alle. Vi hadde fått tips om ulvesporene på forhånd bare så det er sagt ;-)

Resultatet fra MapSource gir en vurdering av ferdigheten av bruk av GPS til gruppa og hva de måtte trene videre på. Elevene skulle skrive oppgave i økologi hvor blant annet erfaringer fra denne turen var sentral. Kart, dyrespor og forklaringer var viktige elementer. De begrunne hvorfor var det revespor, hvorfor var det elgespor og ikke en forvekslingsart. De måtte beskrive hva de gjorde ute i felt og bearbeiding av data i MapSource.

Elevene så på dette opplegget som lærerikt og følte at de fikk kompetanse i bruk av GPS og spor og sportegn til dyr. I tillegg var jo ulvespor en eksotisk del av det hele så uansett hvilken side av rovdyrdebatten man står på så gjør det noe med oss å se spor etter dem.

Tråkket på tærne!

Virkelig, leste jeg rett?

Nåværende kunnskapsminister (H) kommenterte på twitter det her om uteundervisning (ta med elevene ut) om et blogginnlegg i "Harvest Menneske og naturen" hvor lærer Michael Stilson tok med ‘problembarn’ ut:

”Inspirerende! Men litt mer usikker på læringsfilosofien bak. Alt kan ikke læres i naturen.” 
 
Innlegget fra læreren kan du lese på Harvest


Uteundervisning som er læringssentrert og utført didaktisk godt viser til læring på et høyere nivå sammenlignet med klasseromsundervisning.

Jeg håper og tror at doktorgraden min tilslutt kan bidra til god uteundervisningsdidaktikk! 

- og jeg håper dere kjære lesere fortsetter å følge bloggen min! 

Det gir meg MOTIVASJON og GLEDE til å fortsette - fordi da tenker jeg at det er faktisk ganske mange som interesserer seg for uteundervisning og for natur!

Fysikk + uteundervisning om vinteren = sant

Radioaktivitet og stråling er et spennende og viktig tema. Nesten 30 år etter Tjernobyl-ulykka i 1986 så blir naturen i Norge påvirka - og fokuset er spesielt på reinsdyr og sau.

Her presenterer jeg et relativt omfattende opplegg som krever noe planlegging. Men har man gjort det en gang er det enklere å få til neste gang!

Forankring
Hele eller deler av disse målene fra Læreplan i naturfag vg1 ssp:

• gjennomføre forsøk med radioaktivitet, halveringstid og bakgrunnsstråling, forklare fenomenene og gjøre enkle beregninger
• beskrive kjennetegn ved ulike typer ioniserende stråling og gi eksempler på hvordan slik stråling utnyttes til teknisk og medisinsk bruk
• undersøke en global interessekonflikt knyttet til miljøspørsmål og drøfte kvaliteten på argumenter og konklusjoner i debattinnlegg

Opplegget kan med enkelthet forankres i formålet med faget og den generelle delen av læreplanen.

Elementene for denne uteundervisningen er bål, reinsdyr, stråling og radioaktivitet. Jeg er tilhenger av at elevene skal lære om helhet - naturen som helhet. Inndelingen av kjemi, fysikk, biologi og geologi er kunstig for det er ikke slik i naturen - og heller ikke slik for en naturfaglærer. Derfor har jeg ofte elementer fra ulike grener av naturfaget i opplegget (med hovedfokus på et for så å se hvordan det forgrener seg videre). Denne tankegangen er forenelig med formålet med faget.

Didaktikken baserer seg på stasjonsundervisning siden 1-2 lærere på 30 elever kan bli utfordrende når man er ute. Opplegget krever helst to (tre) voksenpersoner (inkl. assistenter). Evt 15 elever og 1 lærer (men sånn skulle vel kanskje all undervisning ha vært - med færre elever/lærer?). 

Hvis du ser at elevantallet blir en utfordring er det en mulighet med en stasjon til, hvor elevene er på egenhånd, i grupper. Gjennom en natursti får du elementer av vurdering. Den kan være digitalt eller tradisjonell med poster.

Stasjon 1 Bålkonkurranse

(papir er IKKE lov!)
Utstyr:
Kniver (får billige på XL-bygg eller lignende)
Ved (helst bjørk)
Fyrstikker

Elevene går i grupper på 4-5 (du har gjort gruppene klare på forhånd). De får hver hente 5 vedkubber, 1-2 kniver og en fyrstikkeske. Målet er å tenne på bålet med en fyrstikk (det gir en utrolig mestringsfølelse!). Men får de begynner gir du en kort introduksjon. Veden deles inn i tre størrelser som de ordner seg. 1) de største kubbene som legges i bunn (2-3 kubber) 2) Mellomstor ved som de må bruke kniven til å kutte opp 3) Flis som spikkes opp/never. Du fyrer ikke på, men du viser hvordan holde kniven (skjære fra deg....). Ved 3) må hele tiden spikkes opp for å holde liv i bålet.

Elevene går nå i grupper. Ved ligger klart (eller de kan hente selv). Når de er klare til å fyre opp så roper de på deg (eller om du velger å stole på elevene) og bålet må brenne i et visst tidsrom (1-2 min) for å bli godkjent.

De vil nå kjenne varmestrålingen fra bålet, noe som vil føles godt hvis det er kaldt ute.

Vi, mennesker, har alltid vært fasinert og avhengig av bål. Det ligger i oss å like brennende ved.

Stasjon 2 Reinsdyr og radioaktivitet

Utstyr:
Reinskav
Gammastrålekilde (stav)
Geigerteller
Papirtallerkner

I en snøfonn graver du min tre flater hvor det er tallerken med skav oppå. Under en av dem har du gammastrålekilden. Du velger ut en-to elever som skal prøve å finne den radioaktive tallerkenen med geigertelleren. Deretter er elevene klare for en historie hvor poenger blir presentert. Tjernobyl, reinsdyr og hvordan reinen får Cesiumet i seg. Åpne opp for spørsmål og prøv å innvolver de så mye som mulig. Spør hvordan du har fått til å gjøre reinsdyrkjøttet 'radioaktivt'.

Denne stasjonen bør tilpasses klassen og din kreativitet. Spesielt med tanke på hvordan elevene kan i større grad aktiviseres. 

Stasjon 3 Bål og reinsdyr

Utstyr:
Smør
Fløte
Reinskav (ikke bruk det som har vært i kontakt med gammastrålene)
Varmt å drikke
Ligge/sitteunderlag

Alle samles rundt et hovedbål. La alle som vil ha få en smakebit av reinsdyrkjøttet og noe varmt i koppen. Deretter samler du oppmerksomheten rundt deg i en avslappet stil. Nå skal du fremheve poenger og koble sammenhengene.

Tips til sammenhenger:

• Reinsdyr og bål er grunnen til at vi i skandinavia flyttes nordover fra Europa - vi fulgte etter reinen ettersom isen trakk seg tilbake. 

• Utdyp og repeter mer om Tjernobyl - rundt et bål kan det også komme en del spørsmål.

• Rein som mat, gjenta eller spørr om på hvilken måte var det reinen fikk Cs i seg.

Legg vekt på læringsmålet og det fokuset du legger til undervisninga.

Tilslutt flyttes undervisninga inn og elevene må gjøre et etterarbeid som skal være gjenstand til vurdering. Det kan være at de spiller inn noe digitalt ute - at de oppsummerer aktiviteten med fokus på radioaktivitet, stråling og atomkraft. Kanskje kan de utforme en hypotese om atomkraft som energikilde?

Etterord fra meg:

Det er noen hull i dette opplegget som gjør at du som leser må fylle inn disse. Dvs tilpasse undervisningen til klassen og deg selv. Hva vet jeg, kanskje har du mastergrad i kjernekraft? Kanskje er din styrke å stille spørsmål og ikke fortelle historier? Kanskje er klassen kjempegode på å jobbe i grupper? Eller kanskje ikke? 


Lykke til!

Elisabeth og Luke på vintertur hvor bål er et viktig element!

Abiotiske og biotiske faktorer - en åpenbaring

Jeg poster om igjen et innlegg fra en tidligere blogg - håper nye lesere vil ha glede av innlegget!

Alle elever skal lære om abiotiske og biotiske faktorer og sammenhengene mellom disse i et økosystem. Jeg har også prøvd å undervise i dette temaet og da brukte jeg noe som heter venndiagram, en enkel og anvendelig pedagogisk verktøy. Her skulle elevene skrive opp hva som var abiotiske faktorer og hva som biotiske faktorer. Som du ser så overlapper sirklene hverandre, og her er det ment at elevene skal føre inn fellesnevnere. Så hva er felles for abiotiske og biotiske faktorer? Hva påvirker begge deler? Dette er vanskelige spørsmål og jeg har tenkt på det i mange år. Den gang da sa jeg at naturen hadde en egen kraft som påvirker uavhenging om det er en biotisk eller abiotisk faktor. Denne kraften har jeg ikke vært sikker på hva var og jeg hadde heller ikke ord til å forklare det til elevene, så sånn sett ikke såå pedogisk.

I dag derimot, brukte jeg dette som pedagogisk eksempel til studentene mine på lærerutdanninga. Fortsatt hadde jeg ikke ord på denne kraften som jeg kaller natur. Jeg veit at jeg har opplevd denne kraften, jeg har lest om denne kraften men ikke helt klart å identifisere den før i dag. Men før jeg forteller løsningen må jeg fortelle litt om naturfagets oppbygning. Den består av tre hoveddeler, biologi, kjemi og fysikk. Denne tredelingen er sterkt forankret i skolen, vitenskapen og akademia generelt. Jeg tilhører biologigruppen, nærmere bestemt økologi. At jeg ikke har bredden setter begrensninger for helhetstenkning, men jeg vet at jeg ikke er alene om dette, mange lærere har det sånn.

Det plaget meg at jeg enda ikke hadde klart å identfisere kraften, men i dag fikk jeg en "åpenbaring". Gjennom en dokumentar. Dessverre er denne åpenbaringen ganske enkel, og derfor litt flaut, likevel jeg tror det kan forklares med min dype forankring til økologien og hvordan jeg har blitt formet gjennom utdanningen.

Åpenbaringen var rett foran meg. Alt på jorden, i verdensrommet, stjernene, galaksene er bygget opp av grunnstoffer som blir resirkulert og går sirkler. Alle våre grunnstoffer på jorda stammer fra supernovaer eller andre mindre stjerner som har kollapset. Grunnstoffenes evne til å reagere, binde seg, bryte seg opp, er det som er kraften og derfor fellesnevneren på abiotisk og biotiske faktorer og som den drivende kraft. Dette er kraften som får biotiske faktorer til å påvirke abiotiske faktorer og omvendt. For eksempel, når noe biotisk dør vil dette bli nedbrytt til noe annet. Mer konkret, Himalaya, verdens høyeste fjellkjede, består primært av kalkstein. Hva er kalkstein, jo det er nemlig skalldyr, amonitter og polypper med mer. Himalaya har vært sjøbunn! Vind, snø, temperatur er grunnstoffer på lik linje med deg, meg og Lukern og disse veksler mellom å være abiotisk og biotisk og som igjen påvirker hverandre sett i et mer økologi-lys. 

Altså kan et kompetansemål fra læreplanen i biologidelen i naturfag være nokså tverrfaglig, både fysikk og kosmologi, kjemi, geologi og biologi. Kanskje var det ikke det som var tanken bak for de som skrev kompetansemålet, likevel, jeg har noe å fylle inn (med forklaring) i midten av mitt venndiagam.

Naturkjærlighet

Det var en studie her som kunne fortelle om hvor viktig det var for mennesket å ha tilhørighet til naturen. Antar at du også har en favorittplass som du har tilhørighet til? Jeg har naturtilhørighet til 4 plasser som betyr noe ekstra spesielt for meg - og som jeg drømmer om å reise til for å være i og oppleve naturen. Jeg vil gjerne dele  4 steder med dere siden de fleste bildene jeg bruker i denne bloggen er hentet fra plassene. De blir presenterer  i en sør-nord gradient.

1 Hurumlandet

Hurum har en ganske svær skau plassert midt inne Hurumhalvøya! Det er alltid godt å komme tilbake dit - minnene strømmer på. Jeg har uttalige timer der oppe, om det var på skøyter i romjula, på ski opp til Dalebyhytta eller Stikkvannshytta eller vanlige fisketurer. Høre natteravnen synge om natta, fiske, spise mat fra stormkjøkkenet, hunder i kano, familie og venner og den skau-lukta som kun finnes der. I tillegg kan jeg stå i furuskogen og se at fjorden blinker i sol mot meg (det er jo alltid fint vær på Hurum!). Jeg klarer ikke å være på Tofte uten å i hvert fall stikke en tur opp til Røskestadvannet. Det er så godt med sånne plasser hvor man kan dra om hverdagen. Nårsomhelst! De er gull verdt for befolkningens velvære og helse!

Alltid fint vær på Hurum ;-)

2 Stor-Elvdal - ved foten av Rondane

Min kjærlighet til Stor-Elvdal er stor. Uten at jeg helt sikker på hvorfor. Østerdalen er kanskje en miks mellom Hurum og Nord-Norge? Jeg er så glad i de lyse fargene fra laven, følelsen av villhet, alle store rovdyra er der (eller i nærheten), det er villrein, skogsfugl, rype, fjellvåk - ja et yrende mangfold! Enten man er å fisker i Glomma eller oppe på fjellet, eller man står på ski eller trasker innover med Lukern - det er SÅ mange muligheter! Østerdalen har ikke den samme øyeblikkelige skjønnheten som Gudbrandsdalen kanskje, men man må lete litt - se litt ekstra nøye. Det liker jeg!

Luke utfolder seg på fjellet i Østerdalen

3) Jakobsbakken og Sulitjelma

Mamma sa alltid at 'Bakken' var paradis på jord. Familien min har tilhørighet derifra i forbindelse med gruvadrifta. Nå har gruvadrifta vært lagt ned en stund og naturen har hatt tid til å utfolde seg (noen vil si litt for mye). Det er fem nasjonalparker (norske og svenske) i nærheten hvor den nærmeste er Junkerdalen nasjonalpark. Man ser rett på majestetiske fjell som Saulo og Suliskongen som er Nord-Norges nest høyeste fjell. Her er det også et yrende dyreliv og mangfold. Villreinen er bytta ut med tamrein, men ellers mye av det samme. Mye ryper - mye stor fisk - mye mektig landskap!

Dette bildet yter ikke rettferd mot Jakobsbakken og Sulis - det kommer bedre bilder i andre innlegg!!

4) Adventdalen - Spitsbergen

Jeg har ikke hatt fritid her i den forstand, men vært på jobb som reinsdyrteller. Jeg har kun vært der om våren, en tid hvor svært få beveger seg innover i dalen (om vinteren ser nok bildet litt annerledes ut). Å være i kontakt med en natur som er så, hva skal man si, ugjestmild, så rå, så gråbrun, det er spesielt. Og som Østerdalen så man lete litt for å finne skjønnheten, men når man gjør det åpner det seg opp verden og Svalbardbassillen er et faktum. Jeg er totalt fortapt i Svalbardreinen og så fasinert av fugle- og plantelivet der.  Hvordan klarer de seg?

Her ser vi i retning Longyearbyen. Jeg ser inn i Helvetiadalen.

Jansenhaugen i all sin prakt - av uforklarlige grunner så har jeg blitt veldig glad i denne 'haugen'.

Ettertanker...
Listen av steder kunne ha vært lenger - og jeg antar hvis vil inkluderer dine og dine og dine plasser så ville det ikke ha vært mange hvite flekker igjen på Norgeskartet. Det er viktig for oss å ha sånne steder. For at barna våre, ungdommene våre skal bli glad i naturen må de være i naturen. La de få egne erfaringer, sove i telt, fiske og spise fisken, brenne bål, utforske insektene på land og i vann, bli sliten og kjent med hva kroppen tåler, rett og slett la de knytte seg til natur og koble av fra internett og nettbrett. I allefall innimellom! :-)