Naturkjærlighet

Det var en studie her som kunne fortelle om hvor viktig det var for mennesket å ha tilhørighet til naturen. Antar at du også har en favorittplass som du har tilhørighet til? Jeg har naturtilhørighet til 4 plasser som betyr noe ekstra spesielt for meg - og som jeg drømmer om å reise til for å være i og oppleve naturen. Jeg vil gjerne dele  4 steder med dere siden de fleste bildene jeg bruker i denne bloggen er hentet fra plassene. De blir presenterer  i en sør-nord gradient.

1 Hurumlandet

Hurum har en ganske svær skau plassert midt inne Hurumhalvøya! Det er alltid godt å komme tilbake dit - minnene strømmer på. Jeg har uttalige timer der oppe, om det var på skøyter i romjula, på ski opp til Dalebyhytta eller Stikkvannshytta eller vanlige fisketurer. Høre natteravnen synge om natta, fiske, spise mat fra stormkjøkkenet, hunder i kano, familie og venner og den skau-lukta som kun finnes der. I tillegg kan jeg stå i furuskogen og se at fjorden blinker i sol mot meg (det er jo alltid fint vær på Hurum!). Jeg klarer ikke å være på Tofte uten å i hvert fall stikke en tur opp til Røskestadvannet. Det er så godt med sånne plasser hvor man kan dra om hverdagen. Nårsomhelst! De er gull verdt for befolkningens velvære og helse!

Alltid fint vær på Hurum ;-)

2 Stor-Elvdal - ved foten av Rondane

Min kjærlighet til Stor-Elvdal er stor. Uten at jeg helt sikker på hvorfor. Østerdalen er kanskje en miks mellom Hurum og Nord-Norge? Jeg er så glad i de lyse fargene fra laven, følelsen av villhet, alle store rovdyra er der (eller i nærheten), det er villrein, skogsfugl, rype, fjellvåk - ja et yrende mangfold! Enten man er å fisker i Glomma eller oppe på fjellet, eller man står på ski eller trasker innover med Lukern - det er SÅ mange muligheter! Østerdalen har ikke den samme øyeblikkelige skjønnheten som Gudbrandsdalen kanskje, men man må lete litt - se litt ekstra nøye. Det liker jeg!

Luke utfolder seg på fjellet i Østerdalen

3) Jakobsbakken og Sulitjelma

Mamma sa alltid at 'Bakken' var paradis på jord. Familien min har tilhørighet derifra i forbindelse med gruvadrifta. Nå har gruvadrifta vært lagt ned en stund og naturen har hatt tid til å utfolde seg (noen vil si litt for mye). Det er fem nasjonalparker (norske og svenske) i nærheten hvor den nærmeste er Junkerdalen nasjonalpark. Man ser rett på majestetiske fjell som Saulo og Suliskongen som er Nord-Norges nest høyeste fjell. Her er det også et yrende dyreliv og mangfold. Villreinen er bytta ut med tamrein, men ellers mye av det samme. Mye ryper - mye stor fisk - mye mektig landskap!

Dette bildet yter ikke rettferd mot Jakobsbakken og Sulis - det kommer bedre bilder i andre innlegg!!

4) Adventdalen - Spitsbergen

Jeg har ikke hatt fritid her i den forstand, men vært på jobb som reinsdyrteller. Jeg har kun vært der om våren, en tid hvor svært få beveger seg innover i dalen (om vinteren ser nok bildet litt annerledes ut). Å være i kontakt med en natur som er så, hva skal man si, ugjestmild, så rå, så gråbrun, det er spesielt. Og som Østerdalen så man lete litt for å finne skjønnheten, men når man gjør det åpner det seg opp verden og Svalbardbassillen er et faktum. Jeg er totalt fortapt i Svalbardreinen og så fasinert av fugle- og plantelivet der.  Hvordan klarer de seg?

Her ser vi i retning Longyearbyen. Jeg ser inn i Helvetiadalen.

Jansenhaugen i all sin prakt - av uforklarlige grunner så har jeg blitt veldig glad i denne 'haugen'.

Ettertanker...
Listen av steder kunne ha vært lenger - og jeg antar hvis vil inkluderer dine og dine og dine plasser så ville det ikke ha vært mange hvite flekker igjen på Norgeskartet. Det er viktig for oss å ha sånne steder. For at barna våre, ungdommene våre skal bli glad i naturen må de være i naturen. La de få egne erfaringer, sove i telt, fiske og spise fisken, brenne bål, utforske insektene på land og i vann, bli sliten og kjent med hva kroppen tåler, rett og slett la de knytte seg til natur og koble av fra internett og nettbrett. I allefall innimellom! :-)