Uteskole - eksempler fra Danmark

Begrepet uteskole forbinder jeg som oftest med når spesielt barneskoleelever, men også ungdomsskoleelever, har skole ute. Selv liker jeg bedre begrepet uteundervisning, men det er kanskje fordi jeg jobber med videregående trinn?

Uansett, lesere av bloggen etterspør konkrete eksempler, nært til læreplanen. Dette forskningsprosjektet viser til noen eksempler, fra ulike fag (språk, mattematikk og naturfag) - men de er på grunnskolenivå. Likevel kan det være noe å hente for videregående lærere også. 

Ta en titt:

http://www.viauc.com/projects/inandout/materials/Pages/practical%20exercises.aspx

Hvordan skal lærer'n planlegge uteundervisning?

Våren er en kjempe fin tid å gå ut på - og det kan vel være godt å få en pause fra eksamen?

Det er et kjent prinsipp når det gjelder uteundervisning at opplegget blir delt inn i tre ulike deler; forarbeid, gjennomføring og etterarbeid.

I dag blogger jeg om forarbeidet og hva en lærer bør huske på i planleggingsfasen og hva elevene skal forberede seg på før de går ut. Lærerens planlegging av uteundervisning kan være krevende. Derfor vil jeg komme med noen tips. Rekkefølgen kan endres.

Hva skal opplegget inneholde av fag?
Spesielt fokus på når dere er ute, men også ha en plan på hva forarbeidet og etterarbeidet skal inneholde.

Hvilke aktiviteter skal elevene gjøre?
De er viktig at de GJØR noe ute og skaper seg egne erfaringer. Det viser seg at gruppearbeid er fint ute fordi da passer de på hverandre og bruker hverandre som sparrepartnere. For- og etterarbeidet kan til gjengeld være individuelt (hvis du har hatt mange gruppearbeider så blir elevene litt lei det - spesielt når det kommer til vurdering).

Hva slags feltutstyr må du som lærer huske å ha med? Hva skal elevene ha med selv?
Elevene trenger å vite om det blir bål og om de kan ha med bålmat, for eksempel. Liggeunderlag osv for å gjøre det komfortabelt er viktig. Husk fyrstikker og kniver hvis du planlegger bål. Hvilke utstyr trenger du ha med som er viktig for læringen? Hov? Avispapir for å samle arter? Geigerteller? Er det nok batterikapasitet på geigertelleren (eller andre nødvendige duppeditter avhengig av strøm).

Dette punktet synes for meg å være der mye av tiden går bort. Det er mye å huske på - og du må være effektiv - og fleksibel!

Hvor skal dere være?
Lokalitet er viktig - er dette et egnet lærings'rom' for det tema dere skal igjennom? Er det plass til alle får sitte rundt bålet? Til at alle får se, oppleve og ta på? Dette innebærer at du må besøke området dere skal i, gjerne mer enn en gang - legg søndagsturen dit!

Elevene må få vite under forarbeidet HVA de skal gjøre, HVORDAN, HVORFOR og HVOR!
I tillegg, hvis elevene skal bruke feltutstyr ute, kan det være en idè at de får prøve det i forarbeidet også.

Heilo er en morsom fugl i fjellet - i mange områder er det stor sannsynlighet for å treffe på eller høre den :-)

Orion og Hofstein skrev en artikkel i 1994. Spesielt intressant synes jeg deres beskrivelse av hva et forarbeid bør inneholde. De snakker om tre aspekter:

Kanskje ser dere bukkeblad ved en innsjø/på myra?

1) Kognitive aspekter
Elevene forbereder seg i teoretisk for dagen ute. Hva vil
de møte av begreper og materiale? For eksempel, skal dere se på ulike arter i et spesielt habitat så kan et artskart være til hjelp. Da finner du feks bilder av 6 plantearter som du vet finnes ved/i den myra dere skal til.

2) Geografiske aspekter
Dette kan være seg kart eller film over området dere skal til (eller lignende områder). Det er viktig at elevene får et bilde av hva som møter dem.

3) Ytre aspekter

Slik som timeplan og værprognoser. Og hva elevene skal ha med seg.

Sluttord
Det er ikke slik at dette skal følges slavisk, noen ganger passer det å være mer faglig induktiv - men kanskje at du da gir mer detaljert informasjon på andre aspekter. Uterommet kan virke ukjent og utrygt for mange - derfor gi elevene den informasjonen nødvendig for å skape trygghetsfølelse! Noen vil kanskje behøve mer enn andre. Husk også: Ja det krever endel planlegging, men ettersom du og elevene blir vant med å være ute så vil ting gå litt lettere. En ny arbeidsform vil utvikle seg, observasjonsevnene, samarbeidsevner, evner til å utforske og stille spørsmål, samt bygge relasjoner. 

Ulike måsearter er man sikra å se på stranda - her er det en som er litt utenfor foreldrenes varetekt!

Fra et tall i statistikken til et menneske i handling

Nestleder i SU, Ingrid Kvale Kiran, har skrevet et innlegg på NRK sin ytring. Link her!

Hun kritiserer osloskolen for å ha et fokus på tall og nasjonale prøver og hun ser seg selv som et svakt tall i denne statistikken.

Det er et interessant og relevant innlegg. Det jeg bet meg merke i var hennes punktliste av løsninger. Hun avslutter siste punkt med ... 'mer praktisk undervisning'. Jeg lurer på: Hva er egentlig praktisk undervisning. Joda, utdanningsforskere har sin definisjon, men jeg er ute etter hva Kiran tenker er praktisk undervisning. Er det forsøk på labben - er det lærerike dataspill - er det å jobbe sammen i grupper - er det å bevege kroppen - eller kan det være å bygge utedo?

Hvis du er lærer/lærerstudent - hvordan ville du ha lagt opp til praktisk undervisnning?

Hvis du er elev - hvordan praktisk undervisning vil du ha? Hva vil du gjøre?

Hvis du er i annet arbeid - vil du ha en mer praktisk hverdag du også?

Hvis du er forelder - hva kan du gjøre for at barna dine får praktiske innslag på fritida?

Undertegnede på kveitefiske ved Kvaløya i Troms. Det var dårlig 'haill' den dagen så ingen fangst!

Det å skaffe mat er alle arters nest viktigste oppgave - slik at vi kan vokse oss store nok til å bli kjønnsmodne og deretter begynne å produsere avkom (som er den viktigste oppgaven). Litt søgt, men kanskje er det en biologisk lengsel etter å skaffe mat/være i naturen vi higer etter når vi sier at vi ønsker en praktisk undervisning/hverdag? Kanskje bør det rett og slett innføres et læreplanmål som handler om å skaffe seg mat enten ved fiske, sanking av bær, sopp og spiselige vekster? Det er lov å drømme, er det ikke :-)