Hva gjør en lærer god - lektorstudentene svarer!

Hva er en god lærer? Det er et spørsmål mange stiller seg. Elever, foreldre, lærerutdannere, lærerstudenter, utdanningsforskere, politikere, andre lærere, ledelse med mer.

Rammeplanen for PPU deler lærerkompetansene inn i tre grupper; kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Disse gruppene overlapper hverandre i stor grad. Satt veldig på spissen så kan det sies at kanditaten må ha med seg en teoretisk ballast, en praktisk ballast og en kreativitets- og 'relasjonsbyggings'ballast til praksis.

På bildet ser dere hva førsteårs- lektorstudenter ser på som viktige egenskaper de mener en lærer bør ha og hva de bør kunne. Det interessante her er at kun et av punktene går direkte på teoretisk kunnskap (faglig sterk). De øvrige punktene studentene har satt opp, vil jeg si, går under generell kompetanse. Omsorgsfull, hengiven, presis, interessert/blid og hyggelig. Noen går på ferdigheter slik som variert undervisning, forberedt og god formidler.

Store ressurser er satt i verks til å videre-og etterutdanne lærere (noe med regjeringsskifte mon tro?). Mye av videreutdanningen går på fag, eks mattematikk. Hvor mye av ressursene går egentlig på utvikle læreren som rollemodell? Som en god formidler? En som gir gode tilbakemeldinger? En som har en variert undervisning? En som tilpasser opplæringa?

Kanskje fordi at jeg jobber mest med lærere på videregående og ungdomsskole, men jeg opplever sjelden at lærere ikke har den faglige tyngden. Selvfølgelig, et fag som naturfag inneholder jo deler fra biologi, økologi, fysikk og kjemi +++. Alle er ikke like flink i alle delene, slik at her kan det være rom for etter- og videreutdanning i realfag. Likevel er jeg enig med lektorstudentene, det som gjør en lærer god er de didaktiske og pedagogiske egenskapene, de medmenneskelige egenskapene, de kreative egenskapene. Er det nok tilbud for utvikling og fokus på disse egenskapene etter PPU?

Observasjon, en ferdighet som er i ferd med å forsvinne fra naturfaget?

På fredag er det solformørkelse - jeg har alliert meg med en naturfagklasse VG1 og skal ut å se på fenomenet. På wikipedia står det at solformørkelse er regnet som et av de mest spektakulære naturfenomen.

Hva er et naturfenomen? Jeg tolker det som at det er noe spesielt, et fenomen, som skjer i naturen av naturen. Naturfenomener er rundt oss hele tiden - vi må bare velge å se de. 

Selv om ordet fenomen gir assosiasjoner til noe dødt, så må nok kontakten med 'ville dyr' være det fenomenet som har gitt meg mest (Jf. biophilia-hypotesen til E.O.Wilson). Det er grunn til at de fleste mennesker er glade i dyr og det levende.

Det handler litt om hva naturfenomener symboliserer (eller hva vi assosierer med et naturfenomen). En solformørkelse gir oss tanker mot noe større enn oss selv. Vi er tross alt ganske små på denne jorda! Akkurat nå er vipe viktig for meg, og synet av 3-4 viper nede på jordet på fredag gjorde meg så glad.

Men for å kunne kjenne til hva arter og naturfenomener 'symboliserer' må vi lære om dem. Vi må lære å observere fenomene rundt oss i et helhetlig bildet. Det er en annen form for læring, inspirert av John Dewey. Elevene må lære gjennom å observere det som skjer rundt oss og ikke bare la fenomene 'gli' umerket forbi. Ikke la vipa bare fly forbi uten å bruke litt til på se hvordan den beveger seg, hvordan den ser ut, hva den gjør, hvorfor er den akkurat her, hvordan kan den lage en sånn lyd, hvordan kan egentlig fugler fly, har fugler de samme organene som pattedyr.. Fenomenet 'vipe' er uendelig.

To forskere på naturfagsenteret, Merethe Frøyland og Kari Beate Remmen, har jobbet med observasjon i forbindelse med geofag. Istedet for å lære bergrunnsarter så har elevene startet læringen med å lære om de tre store hovedgruppene og satt beskrivende 'symboler' som elevene skal se etter. 

Sedimentære bergarter = lag på lag
Magmatiske bergarter = prikker
Metamorfe bergarter = striper

Det at en bergart er lag på lag kan si oss alt om prosessen. Lag på lag får en mening bak, blir et symbol for noe større. 

Å observere og reflektere kan vi finne implisitt igjen i forskerspiren. Men forskerspiren står der, øverst på læreplanen, uten noe innhold. Den forteller hvordan elevene kan/bør/skal jobbe. Det er ikke lett å fylle forskerspiren inn med kompetansemålene presentert under (VG1). Få av disse krever observasjon og refleksjon, men de krever pugging.. og hva symboliserer pugging? En puggeskole støtter kanskje oppunder oppfatningen til den noe radikale hjerneforskeren M. Bergstrøm (finsk) som hevder at elever er de siste slavene igjen i Vesten.. (men det er kanskje en smule i overkant, eller?).

Test til leseren: Bare ved å se på den, beskrive den - hva kan du si om reinen?