torsdag 30. juli 2015

Historien om Ola

'Ola', elev ved Ask videregående skole, liker ikke å ha uteundervisning. Det er slitsomt, kjedelig, bortkasta og unødvendig. 'Hvorfor være ute når jeg kan være inne?'

Ola er ikke aleine. 

Det er mye dødtid.

Det er kaldt...

Det er rett og slett ikke sånn læring skal være på den videregående skole !!

Så hva er egentlig poenget?

Argumentene FOR uteundervisning er uttalige. De blir bare litt meningsløse når motivasjonen mangler.

De fleste elevene i dag er framtidsretta. De vet hva de vil og hvordan de skal gjøre det. For å nå målet må de følge skolens normer og regler, og samfunnets forventninger. 

'Å drive å være ute er no mamma og pappa gjør på fritida si' sier Ola og fortsetter:  De gjør ALT for å få et nytt skrytebilde og fortelle hvor langt de har gått! Laimt ass!

Det er ikke det jeg trenger å vite for å komme opp og frem i livet. 'Jeg skal nemlig bli sivilinginør på NMBU' sier Ola.

Du som leser og jeg, vi er jo glad i naturen, vi har jo alltid vært det. Vi jobber i og med naturen, vi høster fra naturen, vi koser oss, vi higer etter neste topp og neste skrytebilde, vi blir glad når vi opplever en ny art (som furusvermer), når kveldssola gir et spesielt gjennskinn på vannet, når fisken dras opp, vi undres over hvorfor i all verden Torghatten har et høl i seg, hvor stille det er akkurat her jeg er.. Vi irritererer oss over nymotens teknologi (utenom GPS & firhjulstrekkere selvfølgelig), over andre mennesker som ødelegger stillheten og over tapet av enda en fiskekrok..

Naturen i seg selv irriterer Ola. Når foreldrene til Ola drar han med på hytta så tenker han på maskinen han skal bygge som dreper all mygg i en mils omkrets, minst! 'Terminatoren' skal maskinen hete. Han må bare bli siv.ing først!


En stor glede av undertegnede å oppleve for første gang en furusvermer! Den var overraskende SVÆR!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar