Best-praksis forskning - hva med improvisasjon og kreativitet?

Juni har vært en lærerik måned - Jeg har vært i England og på Stord på sommerskole. Dette innlegget tar for seg mine høydepunkter fra Stord :-)

Gjennom forskerskolen NAFOL dro jeg til Stord. Temaet for samlingen var improvisasjon. Jeg lærte om jazz og hvordan improvisasjon ble brukt i teater - og hvordan dette kunne overføres til utdanning. I jazz improviserer alle i musikkgruppa sammen (ut ifra innøvde 'rutiner'). Vi må ikke glemme at å undervise er en kunst i seg selv. Men det er behov for å skape en bro mellom jazz og klasserommet.

Overføringen skjedde blant annet ved å se på kreativ læring og aktiv læring (problembasert læring). Den amerikanske forskeren Keith Sawyer holdt foredrag for oss, og fremhevet kreativitet - at dette er kunnskap for fremtiden. At læreren overfører fakta til elevenes hode er overfladisk og ikke særlig overførbart, mener han. Sawyer viser her til instruktivisme.

En annen foredragsholder var Gert Bieasta http://www.gertbiesta.com/. Han er VELDIG spennende - og jeg vil anbefale å lese Utdanningens vidunderlige risiko. I denne forelesningen tar Biesta tak i improvisasjon ved å prøve å få tak i meninen med begrepet: 'Å vite hva du skal gjøre når du ikke vet hva du skal gjøre' og 'Veksle mellom teori og praksis - hode, hender og hjerte' (Det er mine oversettelse til norsk).

Det som jeg spesielt vil fremheve med Biesta er hvordan han diskuterer såkalt best-praksis forskning. Det er tildels hva jeg også driver med - å finne og teste ut gode praksiser i forbindelse med uteundervisning. Best-praksis forskning kan være svært beskrivende (til hva du skal gjøre og noen ganger til hva du skal si). I følge Biesta så glemmer denne forskningen å spørre 'Hva fungerer for hva' og 'Hva fungerer for hvem'. Slik jeg tolker det så kan best-praksis forskning bidra til å begrense kreativitet, improvisasjon og egen vurdering av situasjonen. Skaper det læring for fremtiden?

Biesta gledet også mitt sci-fi hjerte ved å vise bilde av Spock fra Star Trek for å poengtere et poeng med et tredimensjonalt sjakkbrett (tre sjakkbrett over hverandre hvor hva du gjør på det ene brettet påvirker de to andre). Lærere spiller hver dag denne type sjakk - og i denne type sjakk er improvisasjon viktig! 

I uteundervisning baserer den såkalte 'død-mus pedagogikken' seg på improvisasjon. Død-mus pedagogikk er når vi er ute, også skjer det noe uforutsett, som at det ligger en død mus på bakken. Elevene vil (uansett alder tenker jeg) trekkes mot denne døde musa. Så hva skal du som lærer gjøre? Ignorere eller bruke denne erfaringen til læring?

Med dette bildet av rødstrupa vil jeg ønske lesere av bloggen en riktig god sommer!
Mitt mål for sommeren er å ... lære tre nye arter ... ha det gøy... bade i sjøen og i fjellvann... fiske... spise is... være med familie og venner... være med hundene i naturen.. -og prøve å ta bilder underveis! :-)