En verden i ubalanse, en verden uten natur.

Hva er egentlig natur?

Noen ganger føles det ut som jeg ‘trer inn’ i naturen. Men for å tre inn i noe må jeg gå fra noe annet. Så hva er det egentlig jeg går i fra og hva er det jeg egentlig trer inn i? Når jeg ‘trer inn’ i naturen så er jeg i møte med noe. Jeg er i møte arter som trær, planter, insekter, fugl og pattedyr. Jeg er også i møte med sola, farger på himmelen, stjerner, steiner, sand, jord, vind og snø. 

Hva er det vi går i fra? Jeg går i fra huset der jeg bor. Andre mennesker, sofa og stuebord, tv, musikk, internett, bilder på veggen (gjerne av natur), potteplanter, vannklosett og sko med hæl. 

Til stadighet ser vi i media at naturen har positivt effekter på oss mennesker både psykisk og fysisk. Det er kanskje ikke fordi vi trer inn i noe spesielt, men vi trer i fra noe. I dagens samfunn vil jeg tro at all bevegelse er positivt fordi vi sitter altfor mye. Videre, så blir vi mennesker stadig minnet på alt vi skal gjøre når vi er hjemme. Vi tenker på hvor morsomt andre har det (i hvert fall på facebook) og hvor kjedelig jeg har det (som sitter i sofaen). Jeg glemmer selvfølgelig å tenke at de andre må også sitte med en dings som har internettforbindelse for å legge ut noe på facebook – så kanskje de kjeder seg de også? 

Jeg har erfart når jeg har tredd inn i naturen at den er skremmende og ugjestmild. Men jeg har med mobiltelefonen, for den gjør det trygt, fordi jeg kan varsle hvis det skjer noe. Å tre inn i naturen, selv med mobiltelefonen, gjør på mange måter at jeg føler meg liten og ubetydelig. Akkurat som den sier: 'Det spiller ingen rolle at du kjeder deg Elisabeth'. Naturen blir som en overmakt, en kraft og en som skal lage balanse i verden. Menneskeheten ønsker på mange måter også å være en overmakt, men mangler kanskje denne kraften vi snakker om i forbindelse med naturen og det er vi som menneskehet, som skaper ubalanse i verden. Legger vi skylden for ubalansen på oss selv får vi en makt som kan gi håp til at vi kan gjøre en forskjell, eller skyldfølelse for at vi ikke klarer å gjøre en forskjell. På andre siden hvis det er naturen som skaper denne ubalansen, så kan ikke vi som menneskehet prøve å gjenskape balansen. Da har vi mistet makten til å kontrollere. 

Det jeg prøver å si er vel at i utgangspunktet er alt natur, og derfor ikke et klart skille mellom natur og menneskehet eller mellom natur eller hjemmet. Likevel, så er det en subjektivt følelse at jeg trer inn i naturen og går fra noe annet. Alt føles ikke som natur. Men det har kanskje noe med kultur å gjøre – hva som er natur og hva som ikke er natur?

Hva er det elever trer i fra og trer inn i?

Elevene trer i fra klasserommet. Klasserommet har sin struktur, klassen sitt hierarki og faget sin mening. Ironisk nok gjør denne meningen seg best gjeldene i klasserommet, og kan derfor være mindre nyttig i verden utenfor. Ved å tre inn i naturen (som vil si gå fra klasserommet) så gjør vi noe med strukturen, hierarkiet og fagets mening. Uteundervisning tar bokstavelig talt vekk alle veggene, noe som er ganske voldsomt, egentlig! Klassen er sannsynligvis ikke er vant med å være ute, og hvert fall ikke som klasse! Det skaper utfordringer og usikkerhet, for læreren, faget og elevene.

Likevel synes elevene det er godt å tre vekk fra klasserommet (viser min og andres forskning). De får lufta hjernen. Det vil si at uteundervisning ikke trenger å være i naturen for at elevene får lufta hjernen. Kanskje kan vi begynne med å bare fjerne noen vegger. Uteundervisning i skolegården kan være et enkelt steg. Her møter de de fysiske elementene først (himmelen, stein, sand, vind, sol, snø osv.). 

Det andre steget kan være å fjerne alle veggene helt, men likevel kunne være i umiddelbar nærhet til menneskelig bebyggelse og typisk menneskelig aktivitet. For eksempel at elevene får oppleve jordbruk. Elevene vil kun være i møte med en knippe arter (selektert av mennesker for menneskelig bruk).

Men for at elevene skal tre inn i naturen på ordentlig, så bør alle vegger fjernes, og elevene være i møte med et mangfold av arter (trær, planter, dyr og insekter) og de fysiske elementene. Menneskelig bebyggelse bør være på et minimum. 

Elevene trer i fra er et så stort element i deres hverdag som er klasserommet. Å tre ut og møte verden utenfor uavhengig av grad av natur, kan i alle fall bidra til luft i hjernen. For meg høres det vanskelig ut å lære noe når hjernen blir kvalt.